Tantum Stig

Lake Nakuru og Lake Naivasha er begge innsjøer i Riftdalen. Der stopper også likheten mellom de to. Lake Nakuru er en saltvannssjø på grunn av de vulkanske bergartene i området. Det spesielle med denne innsjøen er at den hverken har innløp eller utløp, slik at fordampning er den eneste måten vannet går ut av innsjøen på.

I 2013 opplevde området så mye nedbør at arealet i innsjøen økte med 54 km². Konsekvensen av dette var at mesteparten av flamingoene forlot innsjøen og dro andre steder for å finne mat. Det kunne være millioner av flamingoer i innsjøen og farget den rosa. Hovedkvarteret til parkvokterne ble også oversvømmet i perioden og måtte forlates. Det sto ennå delvis under vann da vi kjørte inn i parken. Vannstanden har i den senere tid minket noe og flamingoene har begynt å komme tilbake til innsjøen. De beiter på grunt vann etter alger, noe som det er overflod av i innsjøen.

Lake Nakuru ligger ved byen Nakuru, som er den 4. største byen i Kenya og ligger drøyt 150 km. nordvest for Nairobi. Nasjonalparken ligger også i gangavstand fra sentrum. Dette er en liten nasjonalpark og en rundtur tar ikke mer enn 2-3 timer. Parken er et fristed for bl. a. neshorn, både sorte og hvite. Også den utrydningstruede rothschildsjiraffen finnes her, den ble omplassert hit fra det vestlige Kenya i 1977.

Det finnes også rovdyr, men det er sjelden de observeres her. Det er det hvite neshornet jeg har kommet hit for å få et glimt av.

Vi drar fra hotellet som vanlig kl. 06:30. Solen står lavt og morgenduggen ennå henger i gresset. Vi passerer parkvokterkontoret som står delvis under vann. Vi får se de første flamingoene straks vi kommer ned til vannet. Det finnes både hvite og rosa flamingoer her. Det er et yrende fugleliv.

Vi kjører gjennom parken og ser på det varierte dyrelivet. Sjiraffer krysser veien rett foran oss og går inn i skogen for å beite. Vannbøflene er mer tilstede her, de går langs veien og krysser den foran bilen. Etter hvert får vi øye på det vi kom for å se. Det hvite neshornet. Det første vi ser ute på et jorde er ei mor med en liten kalv. Rett etterpå kommer vi til enda ei mor med en enda større kalv. De ligger bedagelig ved veien og virker uforstyrret av bilene som står rett ved. Fantastiske dyr å få oppleve så tett innpå.

Lake Naivasha er en liten nasjonalpark i Riftdalen og med et variert dyre- og fugleliv. Innsjøen ligger på over 1800 moh. og er en ferskvannssjø. I motsetning til f. eks. Masai Mara så er denne lett tilgjengelig ved hovedveien som går vestover fra Nairobi.

Innsjøen har ei privat eid øy som er et fristed for en del ville dyr, bl. annet den utrydningstruede rothschildsjiraffen. Det er ingen rovdyr på øya og det er mulig å ferdes til fots der, selvfølgelig mot et gebyr.

Fuglelivet er spesielt variert i denne nasjonalparken. Turen her foregår med båt og vi kommer tett innpå fuglene. Vi ser noen fiskeørner sittende i toppen av et tre. Guiden kaster ut en fisk, og begge kommer susende ned etter den. Det går rasende fort men jaggu greide jeg ikke å få et bilde av den med fisken i klørne!

Ved den tidligere omtalte øya kommer vi også tett innpå dyrelivet. Sjiraffer og impalaer beiter helt nede ved vannkanten, lengre inne på øya ser vi både sebra og antiloper. Flodhester ligger i vannet, bare hodet vises. De pruster og blåser før de dukker og kommer opp igjen. Noen har lagt seg på land for å hvile. Og aper. De er over alt.

En flott opplevelse i en liten men innholdsrik nasjonalpark.

Nasjonalparken Masai Mara ligger ved grensen til Tanzania og utgjør den nordlige delen av Serengeti nasjonalpark. Den store migrasjonen foregår akkurat her, fra Serengeti i sør og til Masai Mara i nord, hvor et par millioner ville dyr flytter på seg. Og omvendt senere. Nasjonalparken ligger fra 1. 500 til 2. 180 moh.

Vi kjører landeveien fra Nairobi og innover i landet. Veien er god og etter en drøy times kjøring kommer vi til Riftdalen, en forsenking som strekker seg nesten 5.000 kilometer fra Libanon til Mosambik.

Etter byen Narok tar vi av hovedveien og setter kursen mot Masai Mara. Veien blir gradvis smalere og dårligere, og ligner etter hvert mer på ei nordnorsk fjære enn en bilvei. Etter en drøy times humpete opplevelse ankommer vi campen hvor vi skal tilbringe et par netter. Innkvarteringen er i telt, disse er riktig nok av en større type. Eget bad og flislagt gulv. Elektrisk strøm er kun tilgjengelig i drøye 3 timer hver kveld. Etter kl. 22 så er det bare å holde sengen – og lommelykta.

Etter at vi har fått tildelt telt, drar vi en kveldstur inn i Masai Mara. Nasjonalparken ligger kun 5 minutters kjøretur fra campen, og det tar ikke lang tid før vi ser de første dyrene. Gnu, sebra, antiloper og villsvin er de første vi møter på. Like etterpå oppdager sjåføren to unge løver som ligger bak noen busker. Mor selv ligger et stykke unna ute på den åpne sletten. Vi kjører bortover og betrakter henne. Hun virker uanfektet av de besøkende.

Over sambandet får sjåføren melding om en hannløve. Vi setter oss i bevegelse og sjåføren stopper ved et vannhull. Løven er tørst og tar peiling på vannhullet, hvor vi har den beste utsikten til å beundre dette fantastiske dyret. Det ble avslutningen på de første timene i Masai Mara.

Om natten kommer det kraftig regn som gjør kjøreforholdene i parken utfordrende neste dag. Regnet vedvarer utover morgenen og formiddagen. Vi starter tidlig så frokost er allerede kl. 06. Avgang umiddelbart etter at frokosten er satt til livs. Vi passerer de obligatoriske gnuene, sebraene, antilopene og villsvinene vi så kvelden før. En liten stopp ved en løvefamilie som tar morgenen svært så bedagelig og uforstyrret av kjøretøyene.

Etter litt kjøring så oppdager vi de første elefantene. Også de har et avslappet forhold til safaribilene der de beiter på trærne. Ikke langt unna treffer vi på sjiraffer. Disse dyrene ruver godt i terrenget og er lett å få øye på. Majestetiske dyr. Vi passere videre en flokk med vannbøfler, men sjåføren stopper ikke slik at vi kan ta bilder. Dette er det eneste dyret som oppfører seg aggresivt mot safarikjøretøy, og det har man respekt for.

En allerede spennende dag skal ta en vending. Rhino, sier sjåføren og setter bilen i bevegelse. Vi kjører noen minutter og får øye på et sort neshorn som løper noen hundre meter unna oss. Da har klokka ennå ikke rundet 10 på morgenen og vi har allerede sett 4 av de 5 store.

Etter det går det bare slag i slag. Vi får se et par geparder, neshornet dukker opp igjen. Denne gangen mye nærmere enn sist og krysser 50 meter foran oss. Sjåføren får melding om at det er observert leopard og ikke lengre etterpå har vi en rett utenfor bilen. Faktisk så nært at det er vanskelig å få tatt et brukbart bilde av den. Vi flytter på oss og da blir sjansene bedre. Da hadde vi sett alle de 5 store i god tid før lunsj. I tillegg så var det også en del andre dyr ute på slettene, bl. a. hyene, villkatt, sebra, gnu, bøfler og så videre.

Siste delen av safarien gikk til grenseelva Mara River, som deler Masai Mara fra Serengeti. Her er det både flodhest og krokodiller, heldigvis i behørig avstand fra lunsjplassen vår. En liten tur over elva til Tanzania ble vi også guidet. Etter det gikk turen tilbake til campen og fordøying av dagens inntrykk. En absolutt helt fantastisk plass å oppleve.

Å få oppleve de 5 store i løpet bare av noen få morgentimer var en utrolig stor opplevelse, og ikke minst en god porsjon flaks også. Og en dyktig guide…

Gibraltar ligger nesten så langt sør som det er mulig på det Europeiske fastlandet. Gibraltar har en lang og blodig historie, som endte med at det ble en britisk kronkoloni i 1830. Mer om den blodige forhistorien kan leses i denne artikkelen på Wikipedia. Gibraltar er blitt forsøkt gjenerobret av Spania gjennom tidene, og er den dag i dag grunnen til et anspent forhold mellom England og Spania. Klippen på Gibraltar kalles «Gib» eller «The Rock» og rager 426 moh. Det er også den eneste plassen hvor det lever ville aper i Europa. 

Jeg ankommer med bil til Gibraltar. Det første som oppleves etter grensepasseringen er at man krysser flystripen. Venter som vanlig på grønt lys og kjører når det er klart. Ingen flyavganger eller ankomster denne dagen, men en litt spesiell følelse å kjøre over flystripen der ja. Selve byen er ganske liten, men likevel veldig forskjellig fra den spanske siden. Det er som å komme til en liten del av England. Bortsett fra palmene da, som vel ikke er så vanlig lengre nord. 

Jeg tar turen opp med kabelbanen på «The Rock», en tur ikke ulik Fjellheisen i både tid og høyde – om enn ikke litt mer spektakulær. Fjellet minner veldig mye om et fuglefjell på kysten av Nord-Norge. Fugler flyr frem og tilbake og setter seg i klippene. Lydene er ikke til å ta feil av, hektisk aktivitet og mye «skravling» fra de på vinger. Det eneste som avviker her er apene, som det ikke er så alt for mange av i Nord-Norske fuglefjell! 

Nå er det sagt at apene her er de eneste ville i Europa. Det virker ikke slik, de er veldig avslappet blant turistene. Noen sitter bare å betrakter turistene, andre lar seg bli klødd av en klåfingret turist. Sikkert godt å bli kvitt litt lus, men fint for fotoalbumet. Av og til er det et hyl av noen som har en ape på ryggen for inspeksjon av ryggsekken, som sannsynligvis oppfattes som en godtepose av en stakkars berberape på «The Rock». Selv om det står utallige skilter om at nettopp det kan skje. Desto morsommere når det skjer…! 

Når jeg først er i England, så må jo turen avsluttes på engelsk pub og en Shepherds Pie. Se bildene fra et lite stykke England i Spania. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ronda ligger på en høyfjellslette 750 moh. i Andalucia-fjellene. Byen ligger spektakulært til etter som den deles i to av en 120 meter dyp kløft, kalt El Tajo («hugget»). Det er 3 broer over kløften, den mest imponerende er Puente Nuevo som ble bygget i 1793. Kløften deler også den gamle bydelen fra den nye. 

Å kjøre til Ronda er en vakker, men ikke spesielt krevende biltur. Det er på en måte ikke så mye som røper beliggenheten til byen fra bilvinduet. Når man så går ut av bilen og ser husene som klamrer seg til klippekanten samt juvet som ligger under, så skal det lite til for å miste pusten. Regelrett storslått og imponerende. Og ikke minst luftig. 

Turistene flokker seg på broen for å ta bilder. Utsikten er slående og det er også mulig å gå ned i bunnen av kløften. Bergveggene er loddrette og det er nesten litt mørkt i bunnen hvor elva renner. Flokker med fugler kvitrer ivrig og flyr mellom bergveggene. 

Sjekk ut bildene fra vakre Ronda. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

El Chorro høres mest ut som en matrett eller en spaghettiwestern. Men det er så mye mer spennende enn som så. El Chorro og Caminito del Rey ligger i Andalucia fjellene på solkysten sør i Spania. Caminito del Rey betyr «Kongens lille sti» og El Churro kan oversettes med «Strålen/spruten» etter vannkraftverket som ble anlagt der. 

Jeg kjører innover den vakre dalen med en liten innsjø og åkre langs siden. Det er grønt og vakkert selv om det er vinter og januar på disse traktene. Når jeg nærmer meg El Chorro forandres terrenget, dalen blir dypere, veien smalere, svingene krappere, skogen tettere og fjellet henger innimellom over veien. Plutselig åpner terrenget seg litt og avslører El Chorro, stupbratte fjellsider med en gangvei festet i loddrette fjellsider. På avstand kan dette ta pusten fra hvemsomhelst, for ikke å snakke om å gå selve turen. 

El Chorro var starten på Caminito del Rey og ble bygget i 1901-1905 for å frakte materialer til vannkraftverket med samme navn. Turen regnes i dag som et av Spanias underverker og hadde en gang kallenavnet «verdens farligste sti» etter en del dødsfall før stien ble renovert og gjenåpnet i 2015. Spektakulært, luftig og enestående er nok ord som kan brukes om El Chorro og Caminito del Rey. 

Nå hadde jeg dessverre ikke tid og anledning til å ta turen denne gangen, men er jeg i området en annen gang så skal dette settes på planen, det er sikkert og visst. Solkysten byr på mye mer enn strand, billige drinker og Paella i mange utgaver… 

Her er en ekstern lenke til en side som inneholder mer bilder og informasjon om El Chorro og Caminito del Rey: Link til Caminito del Rey

Noen bilder ble det, spektakulært eller ikke, vakkert er det nå i alle fall. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette spørsmålet har jeg fått flere ganger, både underveis og etter at jeg kom hjem. Spørsmålet er både enkelt og genuint. Svaret er ikke riktig så rett frem. De landene jeg besøkte var utrolig forskjellige på mange forskjellige måter. For å konkretisere dette mer så vil jeg sette opp noen kriterier som jeg vurderer det utfra. Disse er:

1. Infrastruktur, spesielt det å reise rundt krever gode veier eller togforbindelser. Internettforbindelser
2. Økonomi, fattig or not?
3. Severdigheter og historie, noe landet har å tilby en skarve reisende. Språk

På turen besøkte jeg følgende land, i alfabetisk rekkefølge: Kambodsja, Laos, Malaysia, Myanmar, Singapore, Taiwan, Thailand og Vietnam. 8 land, hvor av 4 av de en gang har vært samlet i et stort rike, Angkor, i Østen. Et annet moment er at 7 av landene har tidligere vært kolonialisert av vestlige land, det er kun Thailand har ikke vært kolonialisert.

Kambodsja:
-Grei infrastruktur, brukbare veier og gode bussforbindelser. Har noe toglinje men da går det i sneglefart, så det prøvde jeg ikke. Tregt internett.
-Kambodsja er et fattig land, jevnt over skitne og støvete byer. Tidligere fransk koloni.
-Kambodsja var hovedsete i Khmerriket og hadde da Angkor som hovedstad. Angkor Wat er en av de fremste turistattraksjonene i verden. Andre plasser som er verdt å få med seg er Killing Fields som ble opprettet under Pol Pot regimet, den genuine byen Kampot med nasjonalpark i nærheten og badebyen Sihanoukville. Greit nivå på engelsk språk.

Laos:
-Grei infrastruktur, brukbare veier og bussforbindelser. I nord er det en del dårlige veier, så det tar lang tid å reise med buss. Laos har ikke jernbane. Tregt internett.
-I likhet med Kambodsja er Laos et fattig land, dette reflekteres mye i veistandarden. Også tidligere fransk koloni.
-Den gamle byen Luang Prabang er Laos fremste reisemål. Hovedstaden Vientiane er en liten hovedstad uten de helt store attraksjonene. I nord ligger Phonsavan med de mystiske steinkrukkene mens i sør er det spesielle Don Det eller ‘4000 øyer’, med muligheter for øyhopping i Mekongelva. Sistnevnte renner gjennom Laos fra nord til sør og det er muligheter for elvecruise. Greit nivå på engelsk språk, og har en sterk arv av fransk baketradisjon.

Malaysia:
-Bra infrastruktur, veier av bra standard og gode bussforbindelser. Togforbindelse fra Thailand og sør til Singapore. Gode internettforbindelser.
-Malaysia er et land i økonomisk utvikling og produserer olje. Hovedstaden Kuala Lumpur er både moderne og under sterk utvikling. Tidligere britisk koloni.
-Malaysia er multikulturelt og har mye å by på. Foruten hovedstaden er Gerorge Town på Penang et mat– og kultursentrum. Malakka er kanskje Malaysias best bevarte by, teplantasjene og det behagelige klimaet i Cameron Highlands. På Borneo er det muligheter for både jungel og dykking på korallrev. Andre plasser som jeg ikke fikk besøkt er Langkawi i nordvest, på østkysten ligger øyene Tioman og Perhentians, og på vestkysten ligger Pangkor. Godt nivå på engelsk språk, sannsynligvis en arv etter kolonitiden.

Myanmar:
-Grei infrastruktur, brukbare veier og bussforbindelser. Opplevde for eneste gang på turen at bussen brøt sammen. Vi ble 4 timer forsinket. Tog er upålitelig og en sakte reisemåte. Den beste toglinjen går mellom Yangon og Mandalay, selv om togene her er nokså presise er det ikke noe behagelig tur. Mer en opplevelse for livet… Gode flyforbindelser. Jevnt over godt internett.
-Myanmar er nok det fattigste og minst utviklet i regionen. Byene er nokså skitne og støvete. Telenor bygger ut mobilnettet. Tidligere britisk koloni.
-Myanmar har mye genuint å by på siden det ikke er så lenge siden landet ble åpnet for turisme. Deler av landet er sperret for turister med bakgrunn i sikkerhetssituasjonen. Det er mange interne konflikter i Myanmar men nye områder åpnes for turister etter hvert som situasjonen bedres. Yangon har den fantastiske gullbekledte Shwedagon Paya og tempelsletten i Bagan som de fremste turistattraksjonene. Fjellene i øst har behagelig klima og mye jordbruk. Plasser som jeg ikke fikk besøkt er Inle Lake, Kyaiktiyo Pagoda (Golden Rock) og den historiske byen Mawlamyine. Det er mye å utforske i Myanmar. Bra nivå på engelsk språk, i likhet med Malaysia er dette nok en arv fra kolonitiden.

Singapore:
-Singapore er et moderne land, like moderne som Europa. Gode veier og togforbindelse med Malaysia. Flyplassen i Singapore er kåret til verdens beste flere år på rad. Meget bra internett.
-Dette er en økonomisk suksesshistorie i Østen. Det er nok det rikeste og mest velstående landet av jeg besøkte. Tidligere en del av Malaysia men ble egen stat i 1965.
-Singapore er i hovedsak en stor og moderne by. Arktitekturen er fremragende og byen har mange interessante gamle bydeler, og har faktisk også litt «villmark». Noen parker som regnes som nasjonalparker. Engelsk er et av de offisielle språkene i Singapore.

Taiwan:
-Taiwan er i likhet med Singapore et veldig moderne land. Gode veier og bl.a. høyhastighetstog. Utmerket internett.
-Landet er moderne, hovedstaden Taipei er en ren og effektiv storby. Tidligere nederlandsk koloni.
–Taipei er et bra reisemål i seg selv, med Taipei 101 og nasjonalparker i umiddelbar nærhet. Den gamle gullgraverbyen Jiufen er verdt et besøk, havnebyen Tamsui og varme kilder i Beitou er absolutt å anbefale. Jeg dro ikke lengre sør på øya, men det er flere interessante plasser der, bl.a. Sun Moon Lake. Engelsk språk går greit, men mange skilt i Taipei kun på kinesisk.

Thailand:
-Thailand har god infrastruktur. Gode veier og et godt utbygget system av motorveier. Gode togforbindelser, spesielt mot nord og sør. Daglig togforbindelse med Malaysia. Mange flyplasser og godt utbygget rutenett av flyruter. Godt internett.
-Thailand er i økonomisk utvikling og er nok også det mest turistifiserte landet i regionen. Hovedstaden Bangkok er moderne men samtidig overfylt og litt skitten.
-De fleste kjenner nok dessverre Thailand kun fra turiststedene, men landet har mye å by på. Ko Chang, Ko Samui, Ko Phi Phi og Ko Muk er alle fantastiske øyer, den mest turistifiserte er nok Phi Phi. Chiang Mai i nord er verdt et besøk, og det er mye lokal kultur og turmuligheter i området. Vil du ut av turiststrømmen så er Chiang Rai og White Temple ikke så langt unna. Da kan man også ta turen innom Golden Triangle, stedet hvor Myanmar, Thailand og Laos møtes. Greit nivå på engelsk språk, men Thailand må se seg forbigått, språkmessig, av mange land som har mindre med turister.

Vietnam:
-Bra infrastruktur, veier av grei standard og gode bussforbindelser. Myriader av mopeder på veiene gjør at trafikken går sakte. Vietnam har godt utbygget jernbane og gode togforbindelser. Godt med flyplasser og flyruter. Greie internettforbindelser.
-Vietnam er et land i økonomisk utvikling. Bra utbygget for turisme. Tidligere fransk koloni.
-Byene Hanoi og Ho Chi Minh City er de største byenene i Vietnam. Vakre Sapa i nord er et yndet turistmål, det samme er Halong Bay sør for Hanoi. Lengre sør ligger den sjarmerende Hoi An og den gamle hovedstaden Hue. Badebyen Nha Trang ligger vakkert til i sør og er en turistby slik man finner eksempelvis i Thailand, men stranden er veldig fin. Øya Vinpearl med fornøyelsespark ligger rett utenfor byen. Vil du ut av den store turistløypa så ta turen til Dalat oppe i fjellene, noen timer fra Nha Trang eller Can Tho i Mekong-deltaet i vest. En stopp i stille og fredelige Dong Hoi lengre nord er også å anbefale. Engelsk går greit i Vietnam.

Så, hvordan oppsummere dette? Noe for enhver sak. Landene er utrolig forskjellige. De dyreste landene er Singapore og Taiwan. Deretter vil jeg si Thailand og til sist de siste 5 har et ganske så likt kostnadsnivå for turister. Mat og reise er jevnt over billig, rom også forsåvidt. Det kommer an på hvilken standard man ønsker, og det er det meste å velge i. Håper det kan være noen tips til årets ferie…

Jeg har tatt over 4000 bilder på tur i løpet av det siste året. Jeg ville gi meg en utfordring om å velge ETT bilde fra hvert land. Et bilde som er spesielt bra eller fra en spesiell plass i det aktuelle landet. Totalt besøkte jeg 8 land slik at det blir åtte bilder. Det var ikke helt enkelt, men en fin og rask rekapitulasjon av turen.

Bildene kommer i alfabetisk rekkefølge og er i utgangspunktet ikke en anbefaling hvor du bør dra, men det er det også!

1. Kambodsja – Angkor Wat. Et av de absolutte høydepunktene på turen. Historien bak dette tempelet er imponerende, det samme er størrelsen. En fantastisk plass å besøke, og egentlig ikke så mange andre plasser i Kambodsja som matcher en slik opplevelse.
2. Laos – Plain of jars i Phonsavan. Det sto mellom grotten i Konglor og de mystiske steinkrukkene i Phonsavan. Det faktum at man ikke vet hvem som laget disse steinkrukkene eller hva de ble brukt til er ytterst spennende. I tillegg var turen opp til Phonsavan en fantastisk, men slitsom, reise etter åskammer og langsmed bratte dalfører.
3. Malaysia – Området sør på Borneo, utenfor Semporna med korallrevene og det klare vannet. Et fantastisk område for snorkling og dykking. Andre steder i Malaysia er den mangfoldige byen George Town på Penang, behagelige Cameron Highlands med teplantasjene, hovedstaden Kuala Lumpur og den gamle handelsbyen Malakka.
4. Myanmar – Tempelsletten i Bagan. Myanmar har mye å by på, men tempelsletten i Bagan fremstår som unik sånn sett. Et must hvis du skal til Myanmar.
5. Singapore – Øya, byen og landet. Fremragende arkitektur og mat, her representert ved Marina Bay Sands, Kunstmuseet og Helix Bridge på havna i Singapore.
6. Taiwan – Taipei, den moderne byen med Taipei 101. Majestetisk og monumentalt. Varme kilder i Beitou og gullgraverbyen Jiufen var også flotte opplevelser her.
7. Thailand – Ko Muk med sjørøverhulen som hentet ut fra et eventyr. Andre steder i Thailand er krigshistorien i Kanchanaburi med broen over Kwai, alle de flotte opplevelsene Chiang Mai, flotte Ko Chang eller paradisøya Phi Phi Island. Mye å velge i…
8. Vietnam – Sapa i nord-Vietnam. Fantastiske Sapa oppe i fjellene. Behagelig klima og den fantastiske dalen fylt med risterrasser. I Vietnam er også Halong Bay og den gamle byen Hoi An med de gamle husene og den gode maten. Hanoi er også en uforglemmelig opplevelse, det samme med Can Tho (Mekong deltaet) og den lokale fiskerbyen Dong Hoi.

Bagan er som tidligere nevnt helt flatt. En populær måte for turister å se området på er med varmluftsballong. Disse starter om morgenen, ved soloppgang, og før heten slår til. Denne morgenen var det 17 varmluftsballonger som tok av og drev innover templene på sletten.

Jeg har tatt turen til stupaen Buledi for å få med meg soloppgangen. Det er helt mørkt når jeg kommer frem og noen av de nærliggende templene er lyssatt. Ballongene tar av noen kilometer lengre øst og driver med vinden innover sletten. Det er ganske spektakulært å se disse kjempene reise seg over skogen og stige til værs. Vi som har funnet veien til Buledi denne morgenen er heldige, ballongene driver «rett over» hodene våre. Det er en stille ferd, bare avbrutt av brølet når gassbrenneren tennes for å justere høyden.

Utsikten må være ganske så spektakulær fra kurven under ballongen og det må være en flott måte å oppleve Bagan på. Dessverre ble det litt dyrt for en ballongtur, så det får bli en annen gang for mitt vedkommende. Det er absolutt noe å vurdere dersom du skal til Bagan. Noen fine bilder ble det i alle fall, selv om soloppgangen ikke var den mest strålende denne morgenen.

Av alle de flere tusen templene i Bagan er det noen ordentlig store stjerner. De virkelig imponerende templene. Det foregår et omfattende restaureringsarbeid av mange av disse. Området er utsatt for jordskjelv og har vært rammet av hyppige skjelv gjennom tidene. Det siste store jordskjelvet traff Bagan i 1975 og gjorde omfattende skader på mange templer. Flere land bistår med restaureringen.

Noen av templene har restriksjoner på å ta bilder inne, slik at de fleste templene vises fra utsiden. Felles for alle templene er at de er i underkant av tusen år gamle og har overlevd utallige jordskjelv, dog ikke uten skader og reparasjoner. Desto mer imponerende er det at de ennå står den dag i dag.

Det første av de store templene er Ananda Pahto. Tempelet er anslått bygget mellom år 1090 og 1105. Med sine 53 meter i høyden er det det nest høyeste tempelet i Bagan. Tempelet fremstår som det mest restaurerte og også den største turistattraksjonen av alle.

Thatbyinnyu Pahto er det høyeste tempelet med sine 63 meter. Det ruver godt i terrenget og kan sees over nesten hele sletten i Bagan. Tempelet ble bygget i 1144.

Sulamani Pahto ble bygget rundt 1181 og fikk omfattende skader i jordskjelvet i 1975 men er nå godt restaurert. Tempelet er i teglstein og er noe av det beste som er bygget i Bagan. Det har også en del veggmalerier innvendig.

Shwezigon Paya er en gullforgylt stupa som ble ferdigstillet i 1086. Inngangen til denne er en lang gang før man kommer inn til selve stupaen, som er omkranset med templer. Shwezigon Paya har gjennom tidene blitt skadet av jordskjelv, og ble også skadet under skjelvet i 1975 men er hele tiden blitt rekonstruert og restaurert.

Siste tempel i dette innlegget er Dhammayangyi Pahto, bygget rundt 1170. Dhammayangyi Pahto er massivt, buegangene er monumentale og dette skal være det største tempelet i Bagan. Tempelet er litt «snaut» på toppen, det likner mer på en pyramide. En gang i tiden har det også hatt et maiskolbe-lignende spir (sikhara) som på Ananda Pahto. Det har dessverre ikke blitt restaurert etter at det også ble offer for det store jordskjelvet i 1975.

Sjekk ut bildene fra de storslagne templene i Bagan.