Ut på tur…

29. april 2015 at 05:16

Ble med på en guidet dagstur rundt til en del steder i provinsen. En fin måte å komme seg rundt på og få se litt av landsbygda.

Først besøkte vi Sai Yok Noi som er et fossefall, vel det er jo tørketid nå så imponerende var det nå ikke. Death Railway gikk rett forbi her, men skinnene er nå fjernet og området brukes nå av Thailendere som picknick-område. Legg merke til de små menneskene på hodet mitt på bilde nr. 2.

 

 

 

 

 

 

Neste stopp var Hellfire Pass. Da japanerne begynte å bygge Death Railway manglet de kunnskap om tunnelbygging. Alle berg og åser ble da forsert ved at man kuttet rett gjennom de. Hellfire Pass er det lengste og dypeste kuttet som ble gjort, 110 meter langt og 17 meter i høyden på det høyeste. For å arbeide seg gjennom fjellet ble det brukt samme teknikk som rallarene brukte på å bygge Ofotbanen, hammer og meisel. En slo med slegge mens en holdt meiselen og vridde etter hvert slag.

Det tok tre måneder å fullføre kuttet og arbeidet pågikk døgnet rundt. Om natten ble det opplyst av fakler og bål, derav fikk det navnet Hellfire Pass. Det opprinnelige navnet er Konyu Cutting. Mange tusen allierte krigsfanger og asiatiske arbeidere mistet livet i dette arbeidet.

Det er en veldig spesiell følelse å gå gjennom passet når man vet forhistorien. Det er et imponerende stykke arbeid som er utført, med primitive redskaper og under tragiske omstendigheter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hin Dat Hot Springs. Geotermiske kilder i bakken sørger for varmt og mineralrikt vann. Lurte egentlig på hvordan dette ville være når det allerede er 35+ i luften fra før. Det er to basseng, et som holder godt over 30 grader og et som er over 40 grader. Heldigvis er det ikke svovel eller noe illeluktende mineraler i vannet som er relativt klart. Å komme seg ut i dette når man allerede er varm, er akkurat samme øvelsen som å gå ut i kaldt vann. Ta det langsomt. Men du verden hvor deilig når man først er uti. Ved siden av bassengene ligger elva med «kaldt» vann. Det var helt fantastisk å dyppe seg nedi der etter å ha vært i varmtvannet en stund. Et deilig stopp på turen, og til tross for både varmen i luften og vannet så var dette forfriskende.

Hin Dat Hot Springs

 

 

 

 

 

 

 

Lunsj og deretter en tur rundt i landsbyen. De andre deltakerne på turen var fra England, Belgia, Frankrike, Thailand og noen som jeg ikke vet var fra…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tham Krasae Cave og Tham Krasae Bridge

Tham Krasae Cave er en hule som ble brukt som sykehus under byggingen av Death Railway. I dag huser den et tempel til minne om de som omkom under byggingen. Fikk også tatt noen nærmere bilder av brua som går rett forbi. Denne nevnte jeg tidligere i mitt innlegg om togturen til Nam Tok. Til slutt ble det også en togtur over brua.

Tham Krasae Cave

Tham Krasae Cave

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Med tog langs Death Railway

25. april 2015 at 07:39

Death Railway ender nå i Nam Tok, ca. 60 km. nordvest for Kanchanaburi by. Japan ville bygge jernbanen inn i Burma (Myanmar) for å frakte forsyninger og tropper vestover. På den måten kunne de true India, som da var britisk koloni og dermed indirekte true England.

Da krigen var over gikk britiske styrker inn i Thailand og fjernet jernbanen som var lagt mellom Nam Tok og grensen til Burma, nettopp for å hindre muligheten for det. Etter krigen ble jo som kjent India uavhengig fra England.

Togturen fra Kanchanaburi til Nam Tok tar 3 timer. Ikke store gjennomsnittsfarten, og det er ikke mye luksus på toget. Jeg reiste på 3. klasse, som er ganske basic. Trebenker og vifte i taket, og med åpne vinduer. Togturen går for det meste gjennom dyrket landskap, men deler av den er av litt villere karakter med fjell og elv samt noen tvilsomme passasjer. En av bruene vi passerte var laget av tre og så ut som om den har vært uforandret siden den ble bygget under krigen. Vi kunne høre knirkingen i treverket mens toget passerte!

Nå blir det utelukkende bilder fra togvinduet så jeg har ikke bilder fra den mest imponerende av trebruene, Tham Krasae. Legger inn en link til bilder på nettet her.

Broen over Kwai

23. april 2015 at 12:58

Broen er en del av Death Railway og benevnes også som Death Railway Bridge. Den er 300 meter lang og ble bygget av allierte krigsfanger under krigen. Den første versjonen av broen var bygget av tre og ble senere erstattet av en jernbro som ble bombet i 1945. Dagens bro er en gjenoppbygget utgave.

Broen ligger 2,5 kilometer nord for Kanchanaburi by. Spaserturen dit var ikke så lang men i 35-40 graders varme og stekende sol så var det en prøvelse, men det gikk bra til slutt. Det er egentlig en litt rar følelse å se broen for første gang, etter at jeg har lest andre reiseblogger og sett på bilder herfra. I tillegg så har jo filmen `Broen over Kwai` gjort denne verdenskjent.

Legg merke til at broen har to sett jernbaneskinner, bred og smalsporet. Tempelet som er avbildet er kinesisk, og ligger rett ved broen.

Oppdatert bilder 24.4.: Togpassering over broen.

 

 

 

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Allied War Cemetery – Kanchanaburi

21. april 2015 at 17:24

Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle skrive innlegg om en gravplass, men nå gjør jeg det likevel.

Historiene fra 2. verdenskrig er mange og sterke her i regionen. På denne gravplassen ligger det 6982 gravlagt. Disse er krigsfanger fra Australia, England og Nederland. Det som gjør sterkest inntrykk er at de aller fleste har gått bort i 20-årene, som et resultat av mishandling, tropiske sykdommer og vanskjøtsel.

Ved en av gravstenene ligger det et bilde. Det er et bilde av barnebarn og oldebarn, med en hilsen til bestefar og oldefar. Avdøde var fra Australia. Nåtid møter fortid. Slekt møter slekt. Plutselig blir navnet på gravstenen noe mer enn bare et navn. Det blir noen. RIP.

Et annet aspekt med gravplassen er utførelsen. Gravstenene står på så rett linje at det ikke er mulig å få de rettere. Gresset inntil kanten er klippet med millimeterpresisjon, blomstene står i full blomst og gresset er grønt og velstelt selv om man er i slutten av den tørre årstiden. Vannsprinkleranlegget står på og arbeidere jobber i sin del av området for å holde det vedlike. En stille honnør og respekt for de avdøde og etterlatte. 

Kanchanaburi

21. april 2015 at 16:55

Kanchanaburi er Thailands tredje største provins. Den ligger et par timers tur vest for Bangkok og har grense mot Myanmar i vest. Regionen har en dyster forhistorie fra 2. verdenskrig og broen over elven Kwai ligger her. Foruten dette har regionen flere nasjonalparker, liten grad av turistifisering og stor blanding av minoriteter desto lengre vest man kommer.

Songkran – vannkrigen

16. april 2015 at 12:40

Songkran feires ved inngangen til regntiden, med hva ellers enn vann!

Feiringen var så vidt kommet i gang da jeg ankom Bangkok. Jeg betraktet den spede starten på litt avstand først. Deretter foretok jeg en beslutning… og et par innkjøp! Det første jeg kjøpte var en vanntett pose til penger, mobil etc. Det andre var en vannpistol. Stor. En av de største jeg fant! En sideeffekt av å ta beslutningen om å delta i galskapen viste seg rimelig fort. Det varte ikke lenge før jeg var kliss blaut.

Den vanntette posen var et meget berettiget kjøp. Samme med å ha et vanntett kamera, det gjorde at jeg kunne være litt mindre bekymret for å ta bilder. Måtte til og med dyppe kameraet i en vannbøtte for å overtale et par jenter til å kaste vann på meg mens jeg tok bilde.

Så var det bare å legge alle hemninger til side. Nå er alle dine venner, dine fiender eller medsammensvorne. Her er det alle mot alle, fem mot fem, en mot åtte osv. En heftig vannutveksling ender alltid i latter, smil og tommelen opp. Eller på bar med en øl. Barer og restauranter fyltes opp med søkkvåte deltakere, alle bevæpnet med vannpistol og med smil fra øre til øre. En fantastisk måte å møte nye mennesker på. I løpet av 3 dager har jeg nok vært gjennomvåt i 12-15 timer totalt. Måtte slite klærne av hver dag etter dagens økt.

Det gråhvite dere ser i gaten og i ansiktene er en blanding av kritt eller kalk og vann. Dette blir en gjørme som smøres i ansiktet på folk og kastes på biler. Jeg prøvde å finne ut om hvorfor de gjør dette, men svaret jeg alltid fikk var; «It`s tradition».

OLYMPUS DIGITAL CAMERAMer ammunisjonRA

Khao San Road – Bangkok

16. april 2015 at 11:41

Khao San Road ligger i bydelen Banglamphu i Bangkok.

Det finnes rundt fem store møtesteder for backpackere rundt om i verden. Khao San Road er ett av dem. Selve gaten er ikke så imponerende, rundt 4-500 meter lang og fylt med hoteller, gjestehus, restauranter, barer og nattklubber. Her møtes backpackere fra hele verden for å dele erfaringer og informasjon. Det er dette som gjør gaten så spesiell.

Khao San Road er en institusjon. Du kan spørre taxisjåfører hvor som helst i Bangkok om gaten og han vet hvor den er. Dersom du har vært i Grand Palace er Khao San Road bare en liten spasertur unna.

Vaksiner og reiseforsikring koster…

10. april 2015 at 20:49

Har gjennomgått et vaksineprogram helt fra august 2014 og frem til april 2015. Har tatt de fleste vaksiner som er nødvendig for de områdene jeg skal til, uten at jeg skal spesifisere disse nærmere. Kostnaden for disse er på kr. 4.270,-. I tillegg kommer malariatabeletter.

Reiseforsikring valgte jeg hos World Nomads, et australsk selskap som har spesialsert seg på forsikring lengre reiser. Kostnaden på dette kom på 991 EURO, eller 8.772 NOK og varer i 12 måneder. Denne gjelder da hele verden UTENOM USA! Må være dyre sykehus som gjør det…

TOTALT kr. 13.042,- før jeg har satt meg på flyet! Sånn er det.