Tiden flyr når man har det gøy. Jeg har nå vært 3 måneder på veien, og stortrives med det. Møter nye folk og ser nye plasser hele tiden.

Høydepunkter:
Reisen gjennom Laos var utrolig flott. I nord er det imponerende vakker natur, men noen veldig krevende veier med svinger og mye hull. Turen gjennom grotten i Konglor var nok høydepunktet i Laos.
Har også startet reisen gjennom Kambodsja, og det desidert største høydepunktet på turen til nå er Angkor Wat. Det var en stor opplevelse å endelig komme dit.

Nedturer:
Søppel. Mentalitet. Søppelmentalitet. Jeg har tidligere skrevet om søppel i Thailand. Det er mye det samme i Laos og Kambodsja. Det er en søppelboks over alt. På gulvet i bussen eller rett utenfor vinduet. Ut med det, og det er borte. Ute av øye – ute av sinn. By eller bygd, vekk med det. Ligger mye søppel langs veiene, dessverre. Og voksne lærer opp barn…

Skråblikk på:
Forbikjøringer. Reglene for forbikjøringer må være slik, etter å ha vært passasjer på landeveien:

Kjør ALLTID forbi, uansett hvor langt du skal.

De beste plassene for forbikjøring er:
*Rett før en bakketopp
*I en sving
*Helst foreta forbikjøring i tettbygd strøk

Den viktigste delen på kjøretøyet er hornet!
-muligens er ordet trafikksikkerhet et fremmedord her…

Utfordringer:
Temperaturen er ennå høy på solrike dager. I det siste har regntiden satt inn for fullt, og da blir det vått – rimelig fort. Og gjørmete! Har alltid med paraplyen når jeg går ut.

Hvor går turen videre:
Fortsette gjennom Kambodsja. Deretter blir det «badeferie» i Thailand noen uker. Vietnam står på lista, må bare planlegge litt først…

Kampot ligger i sørvest, nesten ute ved kysten. Byen er ikke så stor og føles autentisk. Den er bygget i kolonistil og det er noen fine gamle bygninger rundt om kring i byen, selv om det er kommet noen nybygg i løpet av årene.

Det er ikke så mye å gjøre i byen enn å bare kjenne på atmosfæren. Det er noen gode spiseplasser og barer der. I tillegg kan man ta elvecruise på elva som renner gjennom byen, kommer tilbake til det litt senere.

Pepper dyrkes i området og Kampot-pepper er kjent og har fått geografisk opprinnelsesgodkjenning på lik linje med f.eks. franske oster. Pepper høstes i perioden februar til mai, så det er litt utenfor sesongen akkurat nå.

Rett utenfor byen ligger nasjonalparken Bokor Hill. Det er et fjell på nesten 1100 moh. I selve nasjonalparken er det som lokalt blir kalt «ghost town». Et forlatt samfunn, det som står igjen er en kirke og et casino!

Nå som det er regntid så er sjansen for skyer og regn høyst tilstede i høyden. Det var det på denne turen. Sikten var nok ikke mer enn 20-30 meter på det verste. Et fantastisk vær å besøke «ghost town». Casinoet var imponerende, som en labyrint innvending. Tåka satte sin spesielle stemning på dette.

Imidlertid så er ikke casinoet historie i Bokor Hill. For noen år siden så sto et nytt ferdig, med tilhørende hotell med over 500 rom! I nasjonalparken!! Det er rimelig sprøtt å komme inn på en slik plass etter å ha vært ute i tåke og regn i fjellheimen.

Siste del av turen bestod av elvecruise. Vi drar oppover elva for å oppleve solnedgangen og ildfluer (firefly). Solnedgangen var fin, men en del skyer hindret sola i å vise seg. Etter solnedgangen beveget båten seg inn mot noen trær ved bredden. Og når mørket falt på kunne vi se ildfluene i trærne. Som små blinkende prikker i mørket. Første gang jeg har sett det, fantastisk opplevelse men umulig å ta bilde av dette naturfenomenet.

Old french bridge

Elvepromenaden

Den gamle kinoen

Det gamle kasinoet

Nytt kasino…

På elvecruise

Lokal fiskebåt

Firefly. Bilde fra Google

Les om Pursat og den spesielle Koh Sampovmeas (The Golden Boat) i dette innlegget.

Jeg leier en tuk tuk med sjåfør i Pursat for å ta meg til landsbyen. Det tar nesten 1,5 time å komme frem til havnen hvor jeg kan leie båt.

På veien ut mot havna er sjåføren så elskverdig og plukker opp noen barn på vei fra skolen. Plutselig er vi 7 i tuk tuk’en, og de nye passasjerene er ikke sjenerte. «How are you today?», «What’s your name?», «Where are you from?» Spørsmålene kommer som perler på en snor, men jeg tror ikke svarene ble helt forstått…! En morsom gjeng å kjøre tuk tuk med.

Den flytende landsbyen Kompong Luong er egentlig to landsbyer, den ene delen er Vietnamesisk og den andre er Khmer. Nå ligger disse to ved siden av hverandre, og landsbyene flyttes ettersom vannforholdene endrer seg.

Landsbyen har omtrent «alt». Her bygges det båter, det repareres båter og båtmotorer og det finnes delelager. Naturlig nok. I tillegg er det butikker med matvarer og nødvendig husutstyr. Mye av handelen foregår også fra båter, bl.a. flytende kjøkken. Antall innbyggere er rundt 10.000.

Vi snirkler oss mellom husene i «gater» på vannet. Hovedveien er størst og bredest, mens «bakgatene» er trange og kronglete. Barna synes det er stor stas å rope «hello» og vinke. Jeg roper «hello» og vinker tilbake.

En autentisk landsby på vannet som jeg håper blir forskånet for masseturismen. Opplevelsen ved å komme hit var storartet og fasinerende. Dessverre så er bildene fra de to landsbyene blandet, men for meg som utenforstående er de ganske like. Det er også mange bilder her og jeg synes de fanger opp dagliglivet i landsbyen på en fin måte.

Tuk tuk

På landsbygda

Mine medpassasjerer…

«hello»

Utbygget helt til venstre er utedoen…

Hørt om skipshane før…?

Båtreparasjon

Båtbygging

Båtreparasjon

Kvinne bøter garn

Den lokale bensinstasjonen

Flytende kjøkken

Pursat ligger et par timer lengre sør enn Battambang. Dette er ikke noen turistplass, det er veldig få turister som stopper her og byen er ikke noe spesiell. Det er stort sett hovedveien som går gjennom den, men jeg fant det lokale markedet som var både stort og variert. Dette er kun beregnet på de lokale innbyggerne, og jeg føler meg mer som et romvesen som er kommet til jorden og havnet i Pursat. Men folk er hyggelige, selv for en alien.

I sentrum ligger en plass kalt Koh Sampovmeas, og den ligger midt i elva. Navnet betyr The Golden Boat, og det er en båt eller pram som ligger – nettopp – midt i elva. Båten er 3-400 meter lang og anslagsvis 40 meter bred. Ombord er det anlagt park og lekeplass for barn. Det er et imponerende rekreasjonsområde for innbyggerne i byen.

Folk jogger og trimmer, noen spiller ball. Barna leker i lekestativene på lekeplassen. Fra noen høyttalere spilles lokal populærmusikk og gir det hele en flott ramme. Dette er rett og slett en imponerende plass.

Pursat er et flott utgangspunkt for å besøke den flytende landsbyen Kompong Luong som ligger på innsjøen Tonle Sap og er målet mitt med stoppen her. Landsbyen skal være autentisk og ikke påvirket av masseturismen, slik at man kan få oppleve dagliglivet slik det egentlig er.

Jeg har laget eget innlegg om Kompong Luong her.

The Golden Boat

Ombord…

Battambang er en rolig og populær by på vestsiden av innsjøen Tonle Sap. Byen har mange hoteller og overnattingssteder, men det merkelige er at den mangler attraksjoner. Likevel er det mange som reiser dit. Byen har sin sjarm og gammel arkitektur, og det er faktisk mange gode spisesteder der. Også er det den første plassen jeg har sett halve gatenumre! Gate 1.5 og 2.5 eksisterer, muligens flere uten at jeg har sjekket det nøyere.

Byen virker faktisk ganske «rik». Jeg ser forretninger med mange nye scootere, sykler (voksne, barn og off-road), elektronikkforretninger, telefonbutikker, smykkebutikker osv. Endog en forretning med nye landbruksmaskiner kom jeg over!

En av de få attraksjonene som er der, er en hule med flaggermus også kalt ‘batcave’! Iflg. sjåføren som kjørte meg dit så er det rundt 8 millioner flaggermus i hulen. Disse flyr ut ved solnedgang på jakt etter mat. Litt tallknekking rundt antallet viser at i løpet av 1 time så må det fly ut 2222 flaggermus pr. sekund eller 133000 pr. minutt. Ikke er jeg noen ekspert på flaggermus, men det virker litt mye… Uansett – det er mange i hulen.

Hulen ligger ved veien og det er greit å komme nært nok. I begynnelsen er det lite aktivitet på innsiden, men dette tar seg raskt opp uten at noen flyr ut av hulen. SÅ skjer det. En tynn stripe med de første flaggermusene kommer ut. Deretter følger bare flere på i det som ser ut som en velorganisert flukt ut av hulen. Det tar nærmere 1 time før hulen er tømt!

En utenlandsk jente står ved siden av meg. Hun får noen som likner en regndråpe på armen. Det samme gjør jeg. Hun ser ut som et spørsmålstegn. Jeg sier «bat poop» til henne. Hun snur seg rundt til vennene sine og roper; «The bats are pooping at us»! Vel, noen plasser må de gjøre fra seg… Du er herved advart!

Vi følger etter flaggermusene over rismarker. Det er som sorte skyer som bukter seg fremover landskapet. Sjekk ut noen korte videoer jeg har laget (YouTube):

Video1 – Ut fra hulen: https://youtu.be/JMcYlVOLvWg
Video2 – Over trærne: https://youtu.be/orJEk0cS24o
Video3 – Over rismarkene: https://youtu.be/8sOJ6nvBJOk

Fint å ha fått sett en så spektakulær naturopplevelse på nært hold.

Byarkitektur

Gate 2.5

Vishnu roundabout

Vishnu

Lokalt tempel

Batcave

Mange ønsker å få med seg flaggermusene

Jeg er usikker på hvordan jeg skal presentere innleggene fra Angkor og Siem Reap. Det er mange bilder og mye informasjon, men med dette lager jeg et samleinnlegg. Jeg har delt opp og laget ett innlegg for hvert tempel.

Siem Reap – porten til Angkor: http://blogg.stigeriksen.com/?p=755

Angkor Wat – det storslåtte: http://blogg.stigeriksen.com/?p=792

Angkor Thom – det gigantiske: http://blogg.stigeriksen.com/?p=794

Ta Prohm – I fotsporene til Angelina Jolie: http://blogg.stigeriksen.com/?p=796

Banteay Kdei: http://blogg.stigeriksen.com/?p=798

Asparas – gudinnen: http://blogg.stigeriksen.com/?p=800

Solnedgangen fra  Phnom Bakheng: http://blogg.stigeriksen.com/?p=802

Tempelet Phnom Bakheng ligger på en bakketopp og er sånn sett velegnet til å beundre solnedgangen. Faktisk er det så populært at man har måttet begrense antall besøkende til 300. I perioder har det vært over 3 ganger så mange samlet oppe på tempelet.

Selve tempelet er litt forfallent, men restaureringsarbeid pågår. Og det gir en flott utsikt over området rundt. Dessverre så regnet det i forkant av solnedgangen, men skyene ødela ikke så veldig mye for å få tatt noen bilder.

Angkor Wat sett fra Phnom Bakheng

Felles for de fleste eller kanskje alle templene er Asparas, himmelens nymfe eller gudinne. Disse figurene utsmykker templene og er å se på «omtrent hvert hjørne».

Bare i Angkor Wat er det over 3000 Asparas, hver av dem unik! De har totalt 37 ulike hårstiler. Mange Asparas har blitt ødelagt gjennom kriger og mislykket renovering, men nå er det et tyskledet prosjekt med hovedmål å renovere og restaurere Asparas.

Jeg kunne sikkert tatt hundrevis av bilder her og de bildene jeg viser er fra ulike templer. Disse vil dere også se igjen på bildene fra de ulike templene.

Banteay Kdei ligger rett ved siden av Ta Prohm og det er lett å ta turen innom. Det er et lite tempel, og ikke imponerende i forhold til de andre templene jeg har vært innom. Tempelet er ikke særlig restaurert, virker mer som det bare er foretatt sikring enkelte steder.

Tempelet har nok sin viktige historie å fortelle, størrelsen på Angkor tatt i betraktning. Jeg forteller min med noen få bilder.

Ta Prohm er for en god del ruiner, men restaureringsarbeid pågår. Her driver naturen og tar tilbake det som engang var. Digre trær omfavner ruinene med røtter som nærmest renner nedover som bekker etter veggene.

Ta Prohm ble i 2001 brukt til filminnspilling av Tomb Raider med Angelina Jolie i hovedrollen.

Det er på mange måter et vakkert tempel, med alle trærne som omfavner ruinene på sin spesielle måte. Bare størrelsen på trærne er imponerende. Også her lar jeg bildene fortelle historien…