Sapa ligger nord i Vietnam, ikke så langt fra grensen til Kina. Byen ligger på 1650 moh. Dette skal være Vietnams kaldeste plass og snø forekommer en sjelden gang i den kalde årstiden. Klimaet er behagelig, varmt om dagen, kjølig morgen og kveld. Kjølig vil si rundt 20 gr. +/-.

Det er på mange måter en vakker by som klamrer seg fast oppe i fjellsiden. Det er mange flotte bygninger, gatene er velholdte og rene. Utvalget av overnattingssteder er stort, det samme gjelder utvalget av restauranter. Utsikten fra byen er storslått og vakker utover Sapa Valley med høye fjell og risterrasser.

Imidlertid er det noe som ødelegger idyllen. Dette er først og fremst en turistplass. Det «myldrer» med gateselgere, disse er «på deg» straks du er ute på gaten, «you buy from me ok?» repeteres om og om igjen. Om kvelden kles fortauene med det de har å selge. Det er vel ikke å ta for kraftig i og si at det er ALT for mange gateselgere her…

Så er det trafikken som skal frem gjennom de trange gatene. SKAL frem. Motorsykler, biler, busser og lastebiler. Og alle turistene. Og alle selgerne. Og alle lokale. Alle SKAL frem, men kjøretøyene har fløyte. Og de fløyter. Og fløyter. Og fløyter. Dette ødelegger stemningen i byen. Det er ikke trivelig å sitte på uterestaurant i dette infernoet. Gå inn, helst lengst mulig bort fra gaten hvis du skal på restaurant. Er du ute i gaten så er det ikke lenge før du er ør i hodet på grunn av bråket. Spesielt lastebilene har kraftige fløyter, det skjærer i ørene når de kjører forbi.

Sapa er et ypperlig utgangspunkt for fotturer nede i dalen, hvor det vakre landskapet er fylt med grønne risterrasser. Jeg ro på dagstur til en liten landsby nede i dalen. En utrolig vakker vandring mellom risterrasser, elver og i skog til vi kom frem til landsbyen Lao Chai. Dette er en landsby for Black H’mong minoriteten i Vietnam. Også her ble vi nedrent av et større kobbel med selgere, «you buy from me» osv. Fra barn i 4-års alderen og oppover…

Risterrassene må jo være en ingeniørmessig bragd. Disse skal bygges, vann skal distribueres, risen skal sås og høstes. Alt dette må gjøres manuelt. Det er ganske så imponerende når man ser omfanget av det. Det blir mange bilder, men vakkert er det uten tvil.

Sapa, sett fra dalen

Sapa Valley

Ris

Landsbyen Lao Chai

Selg, selg…

Mølleinnretning (del I)

Mølleinnretning (del II)

Black H’mong

Den lokale kafeen

Tiden går, ikke noen stor overraskelse det. Føles ikke så lenge siden sist jeg skrev innlegget for måneden før…

Høydepunkter:
Turen gjennom Kambodsja må jeg si var denne månedens høydepunkt. Begynnelsen på Vietnam er også spennende, selv om jeg bare har vært innom Hanoi til nå. Utenom dette har jeg vært 2,5 uker i Thailand på «ferie», bare strand og avslapping for å hente meg inn og bearbeide inntrykk.

Nedturer:
Besøket til Tuol Sleng og Choeung Ek i Phnom Penh var både en opptur og nedtur. Opptur for å kunne få innblikk i Kambodsjas nyere historie, en nedtur for det samtidig viser menneskets vilje til råskap og brutalitet mot andre medmennesker.

Med Harry Hole på tur:
Denne gangen har Harry vært i aksjon i Panserhjerte. Hva mer kan jeg si; Anbefales. Det var den 3. boka på turen. Ny er bestilt fra Norge. Samme hovedperson.

Skråblikk på:
Trafikkkultur. I Vietnam gjelder fløyta. Den som har fløyte har forkjørsrett. Har flere fløyte så gjelder den største og kraftigste. I Kambodsja var det mye det samme, men ikke så ekstremt. De hadde til og med soner hvor det ikke er lov å bruke fløyta. Merkelig nok virket det som om det ble respektert…!

Hvor går turen videre:
Vietnam står på programmet denne måneden. Starter i Hanoi i nord og fortsetter reisen sør og vestover til Ho Chi Minh City, som blir exitpunkt tilbake til Thailand.

Khmer-riket

Halong Bay er en bukt fylt av kalksteinsklipper som står opp av vannet. Grønne og full av skog der det er mulig for noe å vokse.

Jeg var med på et to-dagers cruise i Halong Bay. Dette var på en liten passasjerbåt med 9 lugarer. Standarden var bra ombord. Totalt var vi 17-18 passasjer med på turen, halvparten vietnamesiske turister. All mat ble servert i fellesskap, en veldig sosial setting. Og god mat, som mannskapet laget.

Da vi kom til øya hvor vi skulle overnatte, ankret vi opp. Første post på programmet var grottevandring. Det var faktisk så bra at jeg har laget eget innlegg om det. Størrelsen på grotten kom som en stor overraskelse, det samme var den flotte og fargerike belysningen. Se innlegget her.

Kajakkpadling, svømming og fisking var andre ettermiddagsaktiviteter. Dårlig resultat med fiskingen.

Dagen etter var det besøk på østersfarm. Det var ganske så interessant. Det tar 5-6 år før en perle er klar til innhøsting. 70% av østersene har ikke perler i seg. Av de som har perler i seg, er bare 30% av perlene «perfekte» og resten er ikke det! Rart det er dyrt med den sorten…? Interessant besøk.

En flott tur i skjærgården i dragens rike. En helt fantastisk naturopplevelse.

Lugaren

Lunsj

«The kissing chickens»

Fiskere i sine flytende hus

Den flytende kiosken

Halong by night

Besøk på østersfarm

Black Pearl, tar 5-6 år før den kan høstes

Perleråstoff plasseres i østersen

Perle

Hovedstaden har rundt 2 millioner innbyggere. Byen føles ikke som noen storby, men likevel får man inntrykk av dette. På en måte en by som ikke har bestemt seg om den skal være stor eller liten. Det er lett å ta seg rundt til fots i sentrum, selv om utallige tuk tuk-sjåfører helst vil kjøre deg.

Byen er ganske skitten og støvete når man kommer litt ut fra sentrum, mange bruker ansiktsmasker for å beskytte seg – forståelig nok. Trafikken er et kapittel for seg. Den styres av utelukkende en regel: ANARKI! Ikke kaos, men anarki. Merkelig nok så oppstår det ikke kaos, selv om jeg har sett den mest rotete trafikkavviklingen noen sinne. Det virker som om hver finner sin vei og det løser seg opp. Mopeder, biler, traktorer og tuk tuk’er i en merkelig «dans» ute på gatene.

Jeg besøkte Royal Palace og National Museum her. Det er ikke lov å ta bilder inne så det blir bare utebilder. I nasjonalmuseet var det utstillet en del gjenstander fra bl.a. Angkor Wat. Det var utrolig å se alle disse gjenstandene når man har sett de flotte byggverkene i Angkor. Royal Palace består av en rekke flotte bygninger, bl.a. Silver Pagoda. Også her var det ikke tillatt å ta bilder inne.

I tillegg besøkte jeg Tuol Sleng og Choeung Ek, fra Kambodsjas blodige fortid, som jeg har skrevet om i et eget innlegg.

Hotellet jeg bodde på lå ikke så langt fra elvepromenaden, så det er noen bilder herfra også. 4 dager i Phnom Penh er mer enn nok dersom du tenker å dra dit.

Elvepromenaden

Sentralmarkedet

Royal Palace

Silver Pagoda

«Fields of skulls, rivers of blood» – Kambodsjas holocaust

I 1975 overtok Pol Pot styringen i Kambodsja. Under regjeringstiden til regimet ble rundt 3 millioner av befolkningen tatt av dage. Det ble opprettet sikkerhetsfengsler for avhør og områder for avretting, kjent som dødsmarkene eller «killing fields». Totalt var det opprettet rundt 300 dødsmarker rundt om i Kambodsja.

Jeg besøkte sikkerhetsfengselet Tuol Sleng i Phnom Penh og Choeung Ek, en av dødsmarkene utenfor Phnom Penh. Det er skremmende å se hva en manns galskap og paranoia kan resultere i, ikke ulikt det som skjedde i Europa under 2. verdenskrig.

På begge plassene blir handlingene dokumentert underbygget av bilder, gjenstander og historier fra overlevende. Det er kort sagt veldig groteske ting som har skjedd der, og jeg vil ikke beskrive noe av dette her. Imidlertid så vil jeg oppfordre alle som leser dette til å innhente ytterligere informasjon om handlingene som har foregått her, slik at man kan lese til det er «nok»:

Google-søk på Tuol Sleng, klikk her (åpnes i ny fane)

Google-søk på Choeung Ek, klikk her (åpnes i ny fane)

Sikkerhetsfengselet Tuol Sleng:

Også kjent som S-21, sikkerhetsfengsel 21. Opprinnelig en skolebygning som ble konvertert til forhørsfengsel. Inne i fengselet er det dokumentasjon på de handlingene som har foregått her, bilder, gjenstander og fortellinger fra overlevende. Det er mange historier, men jeg greide ikke å finne en som inneholdt ordene «frifunnet» eller «benådet». Kun 12 fanger skal ha overlevd fengselet. Det sier litt om hensikten til regimet.

Utenfor fengselet er det 14 graver. Det er de 14 siste omkomne som ble funnet i fengselet etter at Vietnam befridde Kambodsja i 1979. Disse ble lagt der som et minnesmerke og kan sees på ett av bildene. Det er ikke tillatt å ta bilder inne i fengselet, slik at alle bildene kun er utenfra. Innlegget fra Choeung Ek fortsetter etter bildene fra Tuol Sleng.

Skull map. Fields of skulls, rivers of blood. Fra Tuol Sleng. Kilde: wikimedia

Tuol Sleng

14 graver

Choeung Ek – en av dødsmarkene:

Choeung Eks rolle var å avrette de som hadde fått «dom» i sikkerhetsfengselet Tuol Sleng. I dag fremstår plassen som fredelig, men den grusomme fortiden lurer i bakgrunnen. Det er bygget en stupa (gravplass) og et museum på området. Merkene etter massegravene sees tydelig i terrenget, og i regntiden hvert år dukker det opp nye beinrester på gravene. Rundt 20.000 mennesker mistet livet her og mange av massegravene er ikke åpnet.

Alle besøkende får utlevert audio guide som gir beskrivelse om hva som skjedde hvor på området. Det er mange alvorlige og sorgtunge ansikter å se når man går rundt her.

I stupaen ligger levninger etter 8.895 mennesker som ble avrettet i Choeung Ek. Disse er sortert over 11 etasjer etter kjønn, alder og dødsårsak. Det er en uvirkelig opplevelse å gå gjennom en slik gravplass. Plassen inne i stupaen så liten at kun en person kan passere om gangen. Man står helt ansikt til ansikt med hodeskaller og rester fra mennesker som ligger i «monteren», som i praksis er graven.

På toppen av stupaen står Naga, Buddhismens beskytter, og Garuda – den hinduistiske guden Vishnus fremkomstmiddel. Naga og Garuda er fiender. At de opptrer på samme sted symboliserer fred – en æresbevisning for de som er gravlagt her.

The killing tree

Illustrasjon – Choeung Ek