Mekong-deltaet er den vestligste delen av fastlands-Vietnam. Det er her Mekong-elva renner ut i havet. Denne elva som jeg nå har fulgt gjennom 4 land i regionen. Først i Golden Triangle nord i Thailand. Deretter med elvabåt fra Huay Xai til Luang Prabang i Laos, før jeg treffer den igjen i Vientiane og senere Don Det på grensa til Kambodsja. I Kambodsja møter jeg den igjen i Kratie og Phnom Penh.

Når Mekong kommer inn i Vietnam deler den seg i tre større elver. Landskapet er helt flatt og gjennomsyret av elver og kanaler. Broer og båter krysser landskapet. De store elvene er hovedfartsveier, og ganske store båter trafikkerer elven. Ved de mindre elvene og kanalene finner man landsbyene, markedene og åkrene. Det er fredelig å rusle langs kanalene i små lokale landsbyer og se hva de dyrker.

Can Tho er hovedstaden i Mekon-deltaet, 4 timers busstur fra Ho Chi Minh City. Dette er en by med over 1 million innbyggere, og mange turister kommer for å oppleve de flytende markedene på elva. Gatene er livlige og fylt av frukt og grønnsaker, og ellers alt som kan selges.

Jeg tok en båttur til et par flytende markeder, gjennom kanaler og forbi landsbyer, plantasjer og åkrer.

Kl. 05:30 om morgenen var det avgang. Et fantastisk spesielt lys før soloppgang, noe jeg ikke har sett maken til før. Det er noe som heter morgenrød og det må være dette. Sjekk ut noen av bildene jeg tok, dette var kun 10 minutter før solen sto opp. Helt utrolig spesielt lys. Jeg har ikke manipulert innstillingen i kameraet, men noe forvrengning av sluttresultatet blir det nok. Spesielt.

Etter kort tid nedover elva kommer vi til det første flytende markedet, Cai Rang. Dette består av en del større båter, som er tungt lastet med frukt og grønnsaker. Hver båt har en stang på båten. På denne er det festet de grønnsakene de selger, et slags reklameskilt… Handelen foregår livlig og frukt og grønnsaker lastes over fra båt til båt. Innimellom kommer det en liten båt med kjøkken ombord, slik at de handlende kan få seg litt varm mat. Folk spiser ombord, vasker klær og utfører andre dagligdagse gjøremål.

Neste marked vi stopper på er Phong Dien. Dette er et mindre marked som ligger i en sidekanal. Både båtene og markedet er mindre og stemningen mye roligere. Fint å bare ligge og iaktta aktiviteten, før turen går videre gjennom små kanaler, åkre og landsbyer. Underveis stopper vi på en lokal restaurant for å spise Mekong-fisk på vietnamesisk vis, med nudler og innpakket i rispapir. Folk er hyggelige, det vinkes og hilses når vi passerer.

Et veldig flott opphold og fine opplevelser i Can Tho.

Nå går det slag-i-slag her. Måned 5 har  for det meste blitt tilbrakt i Vietnam.

Høydepunkter:

Vietnam er utrolig rent og pent. Over alt ellers i Asia flyter søppelet, men i Vietnam er det mye bedre. Veldig mye bedre vil jeg si. Dette vil si at de har mye bedre systemer for å behandle søppel, eller bedre mentalitet rundt det. Eller begge deler!

Parker og friområder er særdeles flott «frisert», med hekker og busker formet i spesielle temaer. Utrolig flott.

Nedturer:

Mopeder overalt. Du blir til syvende og sist sliten av å ta hensyn til disse hele tiden. Og den konstante fløytinga.

Skråblikk på:

Små stoler… Se på bildene, spesielt fra Hanoi. Små stoler på fortauet. Og da mener jeg små stoler, så små at de minner mer om barneleker. Ubehagelig å sitte på for en normal utlending, regner med at det også gjelder for den gjengse vietnameser…

Planer:

Tur til Taiwan ble improvisert i Vietnam. En uke, det blir spennende. Skal være med på Moon Cake Festival, som er en slags Thanksgiving hvis jeg ikke har misforstått noe på veien…

Velkommen til Alpebyen Dalat! Dalat ligger i fjellene nesten 1.500 meter over havet. Dette er en by som man til forveksling kan tro ligger i Alpene. En vakker innsjø ligger ved kanten av byen, som kryper videre oppover i terrenget. Bygningene og i mange tilfeller fargevalg minner om det man kan finne i Europa. Gater og trapper snor seg oppover i de trange gatene mellom husene. Det eneste som kan avsløre at byen ikke ligger i Alpene er de skogkledde fjelltoppene som omkranser den.

På grunn av høyden er klimaet kjøligere enn lengre nede. Det gir gunstige forhold for dyrking av grønnsaker. Dalen på vei til byen er fylt av åkre og drivhus. Noen av spesialitetene i Dalat er kaffe, te og vin. Det er flere kaffebrennerier i byen, og disse lager en deilig lukt i gatene når de brenner og maler kaffe.

Det lages også rødvin og hvitvin i Dalat, basert på mange av de samme druetypene som brukes i Europa. Vin fra Vietnam kom som en overraskelse på meg. Rødvinen er forbausende lik den vi vanligvis kjenner hjemmefra, kanskje en anelse mer karamellaktig smak ut fra min gane. Hvitvinen er fruktig, denne også kanskje litt mer søtlig på smak men ganske lik Riesling-vinene fra Tyskland.

Det ble også et kort besøk i Dalat, men nok tid til å trekke inn frisk fjelluft, spise god mat og drikke lokal vin. Legg merke til et par ting på bildene. Det ene er hvor godt påkledt folk er, siden det er såpass kjøligere oppe i høyden. Det andre er «spindelvevet» av telefonledninger i gatene. Umulig å få tatt et godt bilde uten at disse kom i veien. Nå er organiseringen av telefonledninger her nede et kapittel for seg, men jeg synes det var ekstra ille her.

Nha Trang er Vietnams badeby. Stranda er lang og har flott sand. Byen ligger sør i Vietnam ved Sør-Kina Havet. Dette er en turistby og store hoteller er under bygging. Det er mange gode restauranter i byen, og i alle fall et par mikrobryggerier. Uansett er det vakkert i Nha Trang, byen er omkranset av høye fjell og stranda er finkornet og vannet er klart.

Like ved Nha Trang ligger Hon Tre Island med Vinpearl Land, som er en stor fornøyelsespark. Der er det akvarium, badeland, handlegate, restauranter, karuseller, berg-og-dalbane osv. Alpine Coaster var nok den morsomste. Utforkjøring på skinner. Vi blir tauet opp fjellet. Kjøretøyet er en bil på skinner, med brems. Farten sørger tyngdekraften for. Det er bare å hive seg utfor og kjøre det remmer og tøy kan holde…! Nok å være med på av aktiviteter med andre ord.

Turen over til øya er også en opplevelse. Verdens lengste taubane over sjø på 3.320 meter går fra fastlandet og over til fornøyelsesparken. Det er en luftig overfart for høyeste punkt er 60 meter over havet.

Det ble ikke det lange besøket på meg i Nha Trang, men jeg fikk med meg litt av atmosfæren – og Vinpearl.

Denne vakre oldtidsbyen i det sentrale Vietnam. Turister an mass, ja vel. Hoi An har både sjel og sjarme så det holder.

Trange gater og smug, vakre gamle bygninger og hus som ennå er i bruk. Suvenirbutikkene, kafeene og restaurantene ligger vegg i vegg. Gatene er pyntet med vakre blomster og landterner i alle farger. Virkelig stemningsfullt om kvelden.

Hoi An er en også en liten kulinarisk destinasjon. Byen har sine egne spesialiteter som er vanskelig å finne andre steder i landet.

Cao Lao, nudler og svinekjøtt.
White Rose, små rekekaker pakket i rispapir og kokt. En egen fylt rispannekake og Wonton er også blant spesialitetene.
Også Spring Rolls, alt prøvesmakt og kan trygt anbefales.

Sjekk ut bildene fra vakre Hoi An.

Hue ligger litt lengre sør enn Dong Hoi. Hue er en gammel hovedstad og har mye historie. Selve byen er som en vanlig vietnamesisk by. Det er mer turister her, men byen virker autentisk. Elva som renner gjennom byen heter Perfume River, uten at det lukter noe spesielt av den. Godt eller vondt.

Hovedattraksjonen er Citadellet hvor de kongelige bodde. Dimensjonene er ganske imponerende, det er en by i byen. Dessverre er det mye som er ødelagt av tidens tann, ikke minst har det blitt bombet i flere kriger gjennom tidene.

Citadellet er uansett vakkert og det er fredfullt å vandre rundt omkring. Dimensjonene er store, de ytterste murene måler totalt 10 kilometer! Det er det første settet med murer, innenfor kommer et nytt, og deretter er det flere mindre områder med murer som beskytter ulike bygningskomplekser. Helt innerst er Det forbudte tempel, hvor kun de kongelige hadde tilgang. Nå er det dessverre ikke noe igjen av dette, bortsett fra den tomme plassen der tempelet engang sto.

En fredelig og vakker plass hvor man nok kan studere historie i dagevis.