Hat Yai ligger i den sørlige provinsen Songkhla og har over 150.000 innbyggere. Befolkningen består for en stor det av kinesere og muslimer, disse har høyere andel her enn noen andre byer i Thailand. Hat Yai ligger i en av fire provinser hvor Norsk UD fraråder reise til. Så sent som i 2014 ble det sprengt en bilbombe i byen som drepte minst 5 mennesker og såret mange flere. Det har vært en rekke slike hendelser gjennom tidene og målet for bombene er statlige institusjoner og funksjoner. Ingen har påtatt seg ansvaret for dette men man antar at det er ytterliggående separatister som står bak.

Hat Yai er likevel et knutepunkt mellom Thailand og Malaysia, og også mot øyene som ligger på vestkysten av Thailand. Jernbanen til Malaysia går gjennom Songkhla-provinsen. Byen er et senter for handel og mat. Fullastede turistbusser kommer fra Malaysia hver helg og fyller byen. Markedene er mange og man kan gjøre gode kjøp her, og vestlig standard kjøpesenter dukker opp fortløpende. Det er litt vanskelig å sette Hat Yai i en bestemt kategori. Ta en Thailandsk by, bland inn en kulturell miks, lokale markeder, forskjellige matkulturer, nye kjøpesentre, tilføy McDonalds og Starbucks så har du Hat Yai. Det er en miks av «alt»… Gammelt og nytt, lokalt og internasjonalt! Selve byen er sånn sett ikke pen, så det er ingen grunn til å gå amok med kamera her. Men byen er desto mer levende, spesielt på kveldstid og i helgene.

Med den kulturelle miksen byen har er utvalget av mat enormt. Det vrimler av restauranter og små gaterestauranter i hele byen. Her er det noe for enhver smak. Og det er langt billigere enn mange andre plasser jeg har vært på i Thailand. Og kanskje med en spesiell sjarm man heller ikke finner så mange andre plasser her nede…

Fra jernbanestasjonen

Lange markedsgater

Freske reker

Ferdigkokt

Gatebilde

Dristig fargevalg

Fargerikt

Gammelt og velholdt

Ko Muk eller Koh Mook er en del av en mindre øygruppe i Trang-provinsen, sør i Thailand. Selve øya er ganske liten, drøye 3 kilometer bred og 1 kilometer tvers over. Til tross for dette er det den nest største øya i området. Det er i hovedsak to strender på øya, Ao Kham som er landsbyen på østsiden og Had Farang på vestsiden. (Thai; Had = strand, Farang = utlending). Sistnevnte har perfekt beliggenhet for fantastiske solnedganger.

Det er noe spesielt med Ko Muk. Roen og freden er der. Masseturismen har ikke fått tak, selv om noen luksusresorter har etablert seg. Jeg håper at øya er for liten til at masseturismen får skikkelig fotfeste. Det er faktisk ikke minibank på øya, så her må man ha medbrakte kontanter i bagasjen når man ankommer. Flott å oppleve slikt i 2015! Det er også bare tre år siden øya fikk strømforsyning fra fastlandet.

Lokalbefolkningen livnærer seg i hovedsak av fiske og gummiplantasjer. Noen er selvfølgelig også engasjert i turismen på øya. Det store trekkplasteret er Tham Morakot eller Emerald Cave, en skikkelig sjørøverhule som hentet ut fra eventyret. Jeg skal komme tilbake til den.

På Ko Muk kan du bo i telt, eller «tentalow», telt med bambustak. Det er første plassen jeg kan huske å ha sett det, så det ble mitt valg av innkvartering. Det er enkelt og billig. Teltet er utstyrt med en dobbelmadrass og vifte. Toalett og dusj deles med andre og ligger 30 meter unna. Plassen ligger flott til i en lysning i skogen noen hundre meter fra stranda. Det er mye lyder fra jungelen om natten, men man venner seg fort til det.

Jeg leier meg kajakk tidlig en morgen for å dra til Emerald Cave, en halv times padletur fra Had Farang. Dette er en skikkelig sjørøverhule, selv om det egentlig ikke er en hule. Omkranset av fjell på alle sider gjør at eneste måten for å komme seg dit er sjøveien – og det må være lavvann for å komme inn. Jeg finner inngangen og padler inn. Tunellen er 80 meter lang og etter noen meter er det stummende mørkt. Lyset fra lommelykten hjelper lite, delvis for at den er liten og at øynene er vant med det skarpe sollyset utenfor. Jeg padler på måfå og etter bare 20 meter begynner jeg å skimte lyset fra enden av tunellen. Det er da man padler inn i en side som hentet ut fra et eventyr, en liten sandstrand omgitt av høye bevokste klippevegger. Rett opp ser man den blå himmelen, solen skinner her kort tid midt på dagen. Da er det høyvann og noen timers venting på å komme ut igjen.

Dette ER en sjørøverhule. En informasjonstavle beskriver historien til hulen, hvor sjørøvere brukte å gjemme byttet sitt eller søke tilflukt når de var på tokt. Fantastisk historie!

Det er fredelig inne i hulen, selv om det allerede er noen andre besøkende der. Jeg har med frokost og finner meg en trestubbe og setter meg ned. Helt spesiell opplevelse. Etter en kort stund kommer turistbåtene og flere strømmer inn i hulen. Da er det på tide å komme seg ut for det kommer bare flere og flere turistbåter utover dagen. Roen har forsvunnet men jeg fikk spist frokost på en helt spesiell plass.

På turen tilbake hopper jeg i havet og snorkler litt, så her er det også bilder under vann.

Bob er populær på Ko Muk også…

Tentalow

Bra standard…

Gummiplantasje rett utenfor døra

Had Farang

Had Farang

Morgensola står lavt

På vei mot sjørøverhula

Inngangen…

På vei inn i stummende mørke…

Lyset fra andre siden

Vel fremme…

Høye fjell og skog på alle kanter

Sola begynner å skinne på toppen

Medbrakt frokost i ro og mak

På vei ut igjen

Blodrød som om kvelden

Railay Beach ligger i Krabi sør for Phuket. Det er vakkert her, skikkelig idyllisk. Høye kalksteinsklipper som omkranser den hvite stranden. Railay er også et mekka for fjellklatrere. Hundrevis av løyper går opp de ulike klippene og trekker klatreinteresserte fra hele verden.

Railay Beach er todelt, stranden går ut mot en halvøy og er delt i Øst og Vest. Sistnevnte er den vakreste og hvor de fleste bildene er fra. Stranda i Øst er egentlig ikke noen ordentlig strand, men mest mangroveskog. Det tar bare noen få minutter å gå mellom strendene og det ligger restauranter og barer nesten hele veien. Kan tenke meg det er stemningsfullt her om kveldene etter som det ikke er veiforbindelse hit.

Som kanskje mange andre steder har Railay en utfordring. Populariteten. Turistene strømmer til. Long Tail-båtene går i skytteltrafikk etter som stranda er veiløs. Motoren på disse båtene har lite eller ingen støydemping og ekkoet høres godt i fjellene og tar bort litt av sjarmen og idyllen her. Det er litt trist, men plassen er uansett vakker.

Railay Beach

En av de populære klatreveggene på Railay

Bob er fremdeles populær i Thailand

Mangroveskog (Railay Øst)

Klatrekurs for nybegynnere… (ser du klatrerne?)

Høyt henger de…

Sailfish Monument på nabostranda Ao Nang

Phi Phi Island ligger halvannen times båttur sørøst for Phuket. Phi Phi består i hovedsak av to hovedøyer, Phi Phi Don og den mindre og ubebodde Phi Phi Leh. I tillegg er det en del mindre små øyer rundt.  Phi Phi Don er egentlig to øyer forbundet med en sandbanke og strender på hver side. Når man ser på øya fra oven får man inntrykket av at dette er ei paradisøy, med de hvite strendene og turkise vannet på hver side.

Phi Phi-øyene er berømt på hver sin måte. Phi Phi Don ligger nord-sør med sandbanken øst-vestlig retning. Denne sandbanken har en høyde på mindre enn to meter over havet. Da tsunamien traff øya 2. juledag 2004 var det lite eller ingenting som kunne stoppe den. Bølgen, som hadde en høyde på 6,5 meter, kom inn fra nord og skyllet over sandbanken og tok med seg alt som ikke var festet og skyllet det over i havet på den andre siden av øya. Rundt 70% av bygningene ble tatt av bølgen. Hvor mange som omkom har man ingen eksakte tall på, men et halvt år etter var 850 mennesker funnet omkommet og ytterligere 1200 var savnet. Øya ble også stengt etter tsunamien til man hadde utarbeidet en beredskapsplan for eventuelle fremtidige hendelser.

Phi Phi Leh derimot har en annen form for berømmelse. Filmen The Beach fra år 2000 ble innspilt på Maya Bay på øya. Leonardo DiCaprio hadde hovedrollen i filmen og spiller backpackeren Richard. Kanskje ukjent for mange så hadde vi også en norsk skuespiller med i filmen, Lars Arentz-Hansen i rollen som Bugs! Maya Bay er både vakker og idyllisk der den ligger beskyttet bak høye kalksteinsklipper, som er så karakteristisk for dette området. På Phi Phi Leh finner vi også Viking Cave, hvor man høster svalereder som senere blir til svaleredesuppe! Navnet antar man stammer fra tegninger av gamle vikingskip som ble tegnet av sjøfarende som søkte beskyttelse i hulen mot uvær.

Til tross for de dramatiske hendelsene på Phi Phi så er byen rekonstruert og utvidet og øya er som en magnet på mange turister. Det er også mange som betegner dette som den vakreste øya i Thailand. Kanskje med rette, men turismen er ganske så massiv og allestedsnærværende. Jeg gikk gjennom jungelen til østsiden av øya, hvor det er en liten veiløs strand. Denne lille stranda er anslagsvis 150 meter lang og har allerede to store restauranter som hver nok kan servere 50-100 gjester hver. Gjestene, hovedsakelig kinesiske turister, kommer med et brøl i store speedbåter, skyfles inn på restaurantene og etterpå er det obligatoriske bilder før de forlater igjen med et brøl. Ikke mindre en tredje restaurant var under bygging når jeg var det. Det burde vel holde på 150 meter strandlinje…?

Uansett, Phi Phi Island er vakker, idyllisk og eksotisk. Sjekk ut bildene og bedøm selv.

Phi Phi Don, med byen på sandbanken

Phi Phi Leh i bakgrunnen

Panoramabilde (klikk på bildet)

Gatebilde, fra Ton Sai Village

Ton Sai Village

Klart for kveldens party

Long Tail båter

Phi Phi Leh

Viking Cave

Maya Bay

Maya Bay

Panoramabilde av Maya Bay

Maya Bay fra sjøsiden

Sola står lavt på ettermiddagen

Vakker solnedgang

På vei inn mot Phi Phi Don

Etter å ha «rømt» fra det som jeg vil betegne som «den verste plassen i Thailand» tok jeg et stopp i Phuket by. Det ble en kjempeoverraskelse.

Og jeg rømte fra Patong, den mest turistifiserte og overprisede plassen jeg noen gang har vært på. Stort sett alt var dyrt, dyrt og dyrt. Nesten ingen var interessert i å prute noe særlig, så da valgte jeg å pakke sekken og sette meg på bussen inn til Phuket by.

Phuket by er provinshovedstad og faktisk en av de eldste byene i Thailand. Byen har over 75.000 innbyggere og ligger litt i skyggen av ferieparadiset på vestkysten av øya. Selve byen er ikke noe spesiell, men gamlebyen i Phuket by var veldig sjarmerende. Gamle velholdte bygninger, nye bygninger i gammel stil, gode restauranter og koselige barer. En veldig avslappet atmosfære på kveldstid hvor også mange av husene i gamlebyen ble lyssatt. En stor kontrast til feriestedene de fleste drar til, og også kanskje en litt utypisk thailandsk by. Her blir det en del husbilder…

Fargerikt…

By night

Belyst fasade (1/4)

(2/4)

(3/4)

(4/4)

Batu Caves er en rekke av 400 millioner år gamle huler i utkanten av Kuala Lumpur. Hula har et Hindutempel som er det mest populære utenfor India og den årlige Thaipusamfestivalen trekker pilegrimer fra hele verden. Det er 272 trappetrinn som leder opp til tempelet. Statuen av Murugan, som er 42,7 meter høy og dekket med 300 liter gullmaling, står ved inngangen til hulen. Den er majestetisk.

Selve tempelet er ikke spesielt imponerende i både størrelse og utseende. Vann drypper fra taket i hulen som er ganske så romslig. Noen plasser er det hull i taket i hulen slik at sollyset slipper inn.

Utenfor hulen er det en del tyvaktige apekatter som holder til. Disse spaner etter spiselige ting å stjele, og det gjør de. Flere turister blir ofre for disse frekkingene og får nappet ting ut av hendene! Dette er mest tragisk for de stakkars apekattene.

Ved siden av Batu Cave ligger Dark Cave. Her kan man være med på ‘educational tour’ som er en guidet tur i hulen med informasjon om hva som lever der inne. Dette er meget interessant, for mye av livet i denne hulen har arter som kun finnes her i denne spesielle hulen. Blant annet en edderkopp som kun finnes her og ingen andre steder i verden. Imidlertid befinner denne seg i en del av hulen som vi ikke får tilgang til. Andre arter er slanger, larver og insekter som kun finnes her i denne hulen, og guiden viser oss flere på turen. Som navnet tilsier er dette en mørk hule, vi blir utstyrt med lommelykt men etter hvert kommer sollyset gjennom noen hull i taket og lager et spesielt lys. Bli med inn en tur.

Statuen av Murugan

Inngangen til trappa

Fra toppen, Kuala Lumpur i bakgrunnen

Inngangen til Batu Cave

Tempelet

Ser du fuglen?

Liten rakker på jakt

Fra Dark Cave, en av artene som finnes her

Flowstone (Dark Cave)

Dark Cave

Stalaktitt (vokser ned fra taket)…

…mens stalagmitten vokser opp fra gulvet

Utsikt mot Kuala Lumpur fra inngangen til Dark Cave

Bydelen Chinatown i Kuala Lumpur er en pulserende del av byen. Den er gammel og fargerik, mye er beholdt i gammel stil her. Det finnes markeder, templer, gamle bygninger og velsmakende mat over alt.

Et av de største trekkplastrene i Chinatown er markedet Petaling Street. Her finnes alt mulig å få kjøpt. Klokker, elektronikk, sko, merkeklær, solbriller, Rolex, Gucci, Prada osv. Listen er lang og alt er nok ikke ekte. Selgerne gjør alt for å få deg til å stoppe for en handel. Bodene ligger tett og i den ene delen av gaten føles det litt klaustrofobisk. En del av gaten pluss noen sidegater har mange gode restauranter. Også her står innkasterne tett og prøver å fylle restaurantene så godt som mulig. Heldigvis er det tak over det meste av gaten slik at man kan gå tørrskodd dersom det skulle bli regn. De røde papirlandternene er også karakteristisk for Chinatown.

Et annet populært marked i bydelen er Central Market fra 1888. Dette er nok det peneste markedet jeg har sett her i Østen, det er nesten mer som et kjøpesenter. Rent, pent og ryddig.

Chinatown har også et par spesielle templer, Guan Di Temple, som er et Taoistisk tempel. Deretter har vi Sri Mahamariamman Temple som er det eldste Hindu tempelet i Kuala Lumpur. Dette står dyttet inn mellom andre bygninger i Chinatown.

Petaling Street, Chinatown

Inngangen til Petaling Street

Petaling Street på kveldstid

Gatebilde fra Chinatown på kveldstid

Mange flotte bygninger i Chinatown

Old Market Square i Chinatown

Clock Tower fra 1937 i Art Deco stil

Sri Mahamariamman Temple

Guan Di Temple

Detalj fra Guan Di Temple

Walking Street ved Central Market

Central Market fra 1888

Inne fra Central Market

Ryddig og pent

Kuala Lumpur er en by i rivende utvikling. Overalt er det høye gjerder og byggearbeid. Byen har 1,6 millioner innbyggere i bykjernen og 6,9 millioner i det som regnes som storbyen. Til tross for at det bor så mye folk der er selve bykjernen ganske så liten. I løpet av en halv time så kan man spasere over nesten hele den indre bykjernen. Utfordringen å ta seg frem er imidlertid mye folk i gatene, mye trafikk, byggearbeid, omkjøringer osv.

Når det gjelder kommunikasjonsmidler i byen, så må det vel sies at man har gjort en aldri så liten brøler. Det er nemlig tre forskjellige selskaper som har bygget ut disse. Det har resultert i at man har fått en Monorail (MRT), Light Rail Train (LRT) som er Skytrain/undergrunnsbane og til sist KTM Komuter. Disse selskapene har heller ikke helt samkjørte billettsystemer, slik at dersom du skal bytte linje så må du kjøpe ny billett! Heldigvis er MRT og LRT samkjørt dersom du kjøper elektronisk billettkort. I tillegg kan stasjonene være langt fra hverandre dersom du skal bytte fra den ene linjen til en annen. Jeg tror jeg gikk nærmere 500 meter for å bytte stasjon en gang…

Når det gjelder arkitektur så har Kuala Lumpur mye å by på, gammelt og nytt ligger side om side og går hånd i hånd. Og det er mye vakkert og spesielt i denne storbyen. Sjekk ut bildene fra Kuala Lumpur.

Brickfields

Ganesh elephant fountain, Brickfields

Ganesh elephant fountain

Petronas Towers speiler seg i et nabobygg

Bangunan Sultan Abdul Samad moskeen

Textile museum, Merdeka Square

Petronas Towers mellom andre høyhus

Kuala Lumpur by night, Menara KL og Petronas Towers i bakgrunnen

Kuala Lumpurs kanskje mest kjente bygning er Petronas Towers som ble ferdigstilt i 1998. De beholdt statusen som verdens høyeste bygning til 2004, men er fremdeles verdens høyeste tvillingtårn og regnes som et landemerke i byen. Et annet landemerke er Menara KL, radiotårnet er noen år gamlere og sto ferdig i 1995. Bli med opp i begge tårnene.

Petronas Towers er 452 meter høye inkludert antenna på toppen. Bygningene har 88 etasjer og broen, Skybridge, går mellom 41 og 42 etasje 170 meter over gateplan. Skybridge fungerer som støtdemper og demper bevegelser i tårnene, på samme måte som Wind Damper gjør det i Taipei 101.

Menara KL (menara betyr tårn) er 421 meter høyt men ligger på en høyde. Det har en åpen uteterrasse, og har noe Petronas Towers ikke har… Utsikt til Petronas Towers! Begge tårnene byr på fantastisk utsikt over Kuala Lumpur. Sjekk ut bildene av de imponerende bygningene.

By night…

Tårnene ruver i bybildet

Julegrana foran Petronas Towers

Skybridge

Vi blir ønsket velkommen av et Hologram…

Utsikt fra Skybridge

Bassenget med fontener

Nesten på toppen… Menara KL til høyre

Toppen av tårn 2 av Petronas Towers

Utsikt over Kuala Lumpur

Observasjonsdekket i 86. etasje

Menara KL sett fra Petronas Towers

Petronas Towers sett fra Menara KL

Menara KL nedenfra

Menara KL by night

Utsikt fra Menara KL, Petronas Towers til venstre

I måned 8 var rundreise med Jarle og familie. Flott tur i nordøst og deretter på Ko Chang. Videre ble det en uke i Kuala Lumpur, en forsmak på Malaysia.

Høydepunkter:
Ko Chang er alltid flott. Nå fikk jeg også tid til å bo på andre strender enn bare White Sand Beach, som er hovedstranda på øya. Kuala Lumpur var også en overraskelse. Fin, ryddig og ren. Og billig.

Nedturer:
Løshunder. Mange plasser samles disse om kveldene i flokker og kan være farlige. Som oftest blir disse aktive om kvelden og kan gjø og holde leven hele natta.

Planer:
Jul- og nyttårsfeiring i Thailand. Deretter er det tilbake til Malaysia og reise litt rundt der.

Juletre foran Petronas Towers i Kuala Lumpur