Bagan er som tidligere nevnt helt flatt. En populær måte for turister å se området på er med varmluftsballong. Disse starter om morgenen, ved soloppgang, og før heten slår til. Denne morgenen var det 17 varmluftsballonger som tok av og drev innover templene på sletten.

Jeg har tatt turen til stupaen Buledi for å få med meg soloppgangen. Det er helt mørkt når jeg kommer frem og noen av de nærliggende templene er lyssatt. Ballongene tar av noen kilometer lengre øst og driver med vinden innover sletten. Det er ganske spektakulært å se disse kjempene reise seg over skogen og stige til værs. Vi som har funnet veien til Buledi denne morgenen er heldige, ballongene driver «rett over» hodene våre. Det er en stille ferd, bare avbrutt av brølet når gassbrenneren tennes for å justere høyden.

Utsikten må være ganske så spektakulær fra kurven under ballongen og det må være en flott måte å oppleve Bagan på. Dessverre ble det litt dyrt for en ballongtur, så det får bli en annen gang for mitt vedkommende. Det er absolutt noe å vurdere dersom du skal til Bagan. Noen fine bilder ble det i alle fall, selv om soloppgangen ikke var den mest strålende denne morgenen.

En ballong passerer, legg merke til flammen fra gassbrenneren

Før soloppgang

De første ballongene løfter seg over skogen

Et lite glimt av solen denne morgenen, Bagan viewing tower i bakgrunnen

Et lite glimt av solen…

Til værs stiger den…

…gassflammen lyser opp

Av alle de flere tusen templene i Bagan er det noen ordentlig store stjerner. De virkelig imponerende templene. Det foregår et omfattende restaureringsarbeid av mange av disse. Området er utsatt for jordskjelv og har vært rammet av hyppige skjelv gjennom tidene. Det siste store jordskjelvet traff Bagan i 1975 og gjorde omfattende skader på mange templer. Flere land bistår med restaureringen.

Noen av templene har restriksjoner på å ta bilder inne, slik at de fleste templene vises fra utsiden. Felles for alle templene er at de er i underkant av tusen år gamle og har overlevd utallige jordskjelv, dog ikke uten skader og reparasjoner. Desto mer imponerende er det at de ennå står den dag i dag.

Det første av de store templene er Ananda Pahto. Tempelet er anslått bygget mellom år 1090 og 1105. Med sine 53 meter i høyden er det det nest høyeste tempelet i Bagan. Tempelet fremstår som det mest restaurerte og også den største turistattraksjonen av alle.

Thatbyinnyu Pahto er det høyeste tempelet med sine 63 meter. Det ruver godt i terrenget og kan sees over nesten hele sletten i Bagan. Tempelet ble bygget i 1144.

Sulamani Pahto ble bygget rundt 1181 og fikk omfattende skader i jordskjelvet i 1975 men er nå godt restaurert. Tempelet er i teglstein og er noe av det beste som er bygget i Bagan. Det har også en del veggmalerier innvendig.

Shwezigon Paya er en gullforgylt stupa som ble ferdigstillet i 1086. Inngangen til denne er en lang gang før man kommer inn til selve stupaen, som er omkranset med templer. Shwezigon Paya har gjennom tidene blitt skadet av jordskjelv, og ble også skadet under skjelvet i 1975 men er hele tiden blitt rekonstruert og restaurert.

Siste tempel i dette innlegget er Dhammayangyi Pahto, bygget rundt 1170. Dhammayangyi Pahto er massivt, buegangene er monumentale og dette skal være det største tempelet i Bagan. Tempelet er litt «snaut» på toppen, det likner mer på en pyramide. En gang i tiden har det også hatt et maiskolbe-lignende spir (sikhara) som på Ananda Pahto. Det har dessverre ikke blitt restaurert etter at det også ble offer for det store jordskjelvet i 1975.

Sjekk ut bildene fra de storslagne templene i Bagan.

Ananda Pahto

Ananda Pahto

Ananda Pahto

Ananda Pahto

Thatbyinnyu Pahto

Thatbyinnyu Pahto

Thatbyinnyu Pahto

Thatbyinnyu Pahto ruver godt i terrenget

Sulamani Pahto

Sulamani Pahto

Toppen av Sulamani Pahto (sikhara) er rekonstruert etter jordskjelvet i 1975

Detalj fra Sulamani Pahto

Veggmaleri fra Sulamani Pahto

Veggmaleri fra Sulamani Pahto

Inngangen til Shwezigon Paya

Shwezigon Paya

Shwezigon Paya

Shwezigon Paya

Shwezigon Paya, området rundt stupaen

Shwezigon Paya

Dhammayangyi Pahto

Dhammayangyi Pahto, uten sikhara

Dhammayangyi Pahto

Buegang, Dhammayangyi Pahto

Buegang, Dhammayangyi Pahto

Bagan ligger noen timers reise sørvest for Mandalay, og er Myanmars største turistattraksjon. Landskapet i området er rimelig flatt, men i Bagan er slettene fylt med templer, pagodaer og stupaer. Det er litt usikkert om når tid stedet ble anlagt, ut fra gamle krøniker er det anslått det 2. århundre, mens det er datert bosettinger til rundt år 950.

Man har beregnet at området engang har inneholdt over 10.000 religiøse monumenter fordelt over et område på 104 kvadratkilometer i Bagan. Dette ble konstruert og bygget i en 250-års periode da Bagan var hovedstaden i det Baganske empiret, Pagan Empire. Bagan var da politisk, økonomisk og kulturelt nervesenter i den Paganske riket.

Området er mildt sagt imponerende. Det er egentlig vanskelig å finne ord for å beskrive Bagan i dag. Omfanget er så overveldende og over alt ser man spir og templer i landskapet. Jeg leier meg en eBike, batteridrevet motorsykkel, og kjører rundt på sletten. Området er stort og dette er en av de varmeste og mest nedbørfattige delen av landet. Noen av de store templene er turistmagneter og turistbussene kjører i ett og templene fylles. Til glede for de mange selgerne utenfor. Det er derfor greit å komme litt utenfor turiststrømmen og besøke plasser som ikke så mange andre kommer til.

Det er varmt, men behagelig å kjøre rundt på sletten mellom alle de gamle templene. Det er ikke helt enkelt å navigere, kartet er i groveste laget og veier og stier forandres eller gror igjen. Over åkrer og forbi gårder. Jeg havner også i en lokal landsby som nok ikke så mange turister dropper innom. Noen plasser støter jeg på flokker av kyr eller geiter. Gjeterne er alltid i nærheten og ser til flokken.

Når jeg stopper så er det helt stille, vinden rusker i det tørre gresset, fluene surrer og fuglene kvitrer i trærne. Ved enkelte av templene er det bare noen få selgere. Jeg møter Kaika ved et av templene, hun kan til alt overmål noen ord på norsk! Kaika er av Bamar-folket. Hun har en tradisjonell ansiktsmaling, Thanaka, som er spesielt for folket i Myanmar. Thanaka lages av tre som det er mye av i Myanmar og benyttes som forskjønnende kosmetikk, påført i mønstre. Det benyttes også som beskyttelse mot solen, og da også av gutter og menn.

Videoen nederst i innlegget er tatt fra en stupa kalt Buledi. Jeg sitter og ser utover landskapet og tenker hvilket ord som kan beskrive det jeg ser. Det kommer plutselig til meg: Magisk. Se bildene fra den magiske tempelsletten i Bagan.

Buledi

Tempelsletten i Bagan

Tempelsletten i Bagan

Tempelsletten i Bagan

Ut på tur…

Shwesandaw Paya

Shwesandaw Paya

Utsikt fra Shwesandaw Paya

Thatbyinnyu Pahto

Ananda Pahto

Liggende Buddha (18 meter)

Kaika

Lunsj på en lokal restaurant (4 hovedretter + tilbehør)

Ruintester ute på sletten

Mya Zedi Pagoda

Mya Zedi Pagoda

Leimyethna Pahto

Toppen av Leimyethna Pahto

Dhammayazika Paya

Dhammayazika Paya

Lokal landsby

En flokk med kyr på vandring

Solnedgangen nærmer seg og turistene samles på Pyathada Paya

Utsikt fra Pyathada Paya

En flokk med kyr og geiter virvler opp støv og sand på den tørre sletta

Solnedgang over Bagan

Irrawaddy eller Ayeyarwaddy som den nå kalles er Myanmars lengste elv med en lengde på drøye 2000 kilometer. Elva starter i de tibetanske fjellene i Kina, nord for Myanmar. Fra gammelt av ble elva betegnet som «veien til Mandalay», før både veier og jernbane ble realisert.

Elva flyter fra Mandalay og vestover mot Bagan, som er Myanmars største og fremste turistattraksjon med over 3000 gamle templer. Jeg tok båten fra Mandalay til Bagan, en tur som tar rundt 10 timer. Nok til å få med seg både soloppgang og solnedgang fra båtdekket. Landskapet er litt variert etter avgang fra Mandalay, templer og pagodaer ligger spredt i åssidene. Etter hvert så flater landskapet helt ut slik at det er nesten som å være ute på åpent hav. Det er den tørre årstiden nå og vannivået er lavt og store sandbanker ligger blottet langs elvebredden. Båttrafikken er stor på denne ferdselsåren, vi møter uttallige lastebåter og passasjerbåter på turen.

Soloppgang over Irrawaddy, Mandalay

Båten klar for avgang

Båter på Irrawaddy

Templer og pagodaer…

…ligger spredt rundt omkring…

…i åssidene

Lastebåt på elva

Klart for første brupassering

Landskapet flater ut

Store sandbanker ligger tørrlagte

Passasjerbåt passerer oss…

…og en til

Lokal passasjerbåt

Selfie på Irrawaddy

Tomt på soldekket i varmen

Vi nærmer oss Bagan…

…og solnedgang over Irrawaddy

Byen ble grunnlagt av britene i 1896 og ble opprinnelig kalt Maymyo. Den benyttet av den britiske koloniadministrasjonen som sommerhovedstad, for å slippe unna heten i Mandalay. Byen ligger på drøye 1000 moh. og har et behagelig klima, varme dager og kjølige netter. Pyin Oo Lwin ligger på veien fra Mandalay og inn mot Hsipaw.

Det kjølige klimaet gir gode forhold for jordbruket. I dag er byen mest kjent for frukt, grønnsaker, kaffe og vinproduksjon. Det produseres mye jordbær her, som igjen blir til syltetøy og vin. Lokalprodusert Shan-kaffe får man servert overalt i byen. Betel blader er populært i Myanmar. Det er et lettere rusmiddel som mange går rundt og tygger på. Bladene smøres med en sitron/lime-blanding, deretter has det på en type tobakk før de rulles til en kule. Disse tygges kun, over alt og av «alle»…

Pyin Oo Lwin består av gammelt og nytt side om side. Gamle hus i kolonistil er spredt rundt i byen og i utkanten ligger en flott og velholdt botanisk hage. Markedet er ganske omfangsrikt og også fargerikt, det er godt utvalg av alt som trenges.

Å ta seg rundt i byen er enkelt på sykkel. Selv om dette er en fjellby så ligger den i et område som er nokså flatt. Det er kun slakke bakker enkelte steder. I likhet med Hsipaw er dette en typisk myanmarsk by, litt skitten og støvete. Bedre blir det ikke av at hovedveien går rett gjennom byen, og det er mye tungtrafikk her siden veien benyttes som hovedtrafikkåre for import og eksport til Kina. Uansett, sjekk ut bildene fra Pyin Oo Lwin.

Fra botanisk hage

Gatebilde fra Pyin Oo Lwin

Purcell Tower, klokketårnet klargjøres for vedlikehold

Hindutempel

Mange gamle bygninger i koloni-stil rundt om i byen

Markedet…

…i Pyin Oo Lwin

Krydder…

Syltede saker…

Frukt…

Grønnsaker…

Chili, ferdigpakket…

Betel blader…

Fargerike blomster…

Governor’s mansion, i utkanten av byen, vingård i forgrunnen

Governor’s mansion

Hest og kjerre for den eventyrlystne

Fra den botaniske hagen

En gruppe ungdommer ville bli tatt bilde av med meg…

Utsikt over byen

Hsipaw (uttales sii•på) ligger rundt 700 moh. oppe i fjellene i øst mot grensa til Kina, nord for Laos. Området kalles for Shan-staten, etter minoriteten Shan som er majoriteten i delstaten. Hsipaw betyr egentlig «4 hjørner» og er oppkalt etter da byen ble planlagt. Man satte hjørnene for byen, og anla den innenfor de 4 hjørnene.

Byen er en «typisk» by i myanmarsk målestokk. Litt skitten, men energisk på dagtid. På kveldstid dør byen helt ut og stillheten og roen senker seg. Den er vakkert anlagt nede ved elven og med fjellene i bakgrunnen. Man kan ta turen opp til «Sunset hill» og nyte utsikten og solnedgangen.

De fleste besøkende tar turen til Hsipaw for å gå i fjellene og besøke lokale Shan og Palaung landsbyer. Det er motsetninger mellom Shan og Palaung, og væpnede kamper har forekommet. Nå er det våpenhvile etter avtalen som ble inngått i 2013.

Jeg leide guide og tok en tur i nærområdet, hvor vi blant annet besøkte en lokal Shan landsby. Det er ikke så mye turisme her ennå, slik at landsbyen er autentisk. Det er, ironisk nok, den nærmeste landsbyen til Hsipaw men som alle turistene går forbi iflg. guiden min.

Det er vakkert i området rundt Hsipaw. Jorder og plantasjer ligger mellom fjellene, landsbyene er stille og harmoniske og folk er hyggelige. Det er fredelig å rusle over åkrene og gjennom skogen. Vi stoppet også på en liten restaurant og spiste en lokal spesialitet, lokale Shan nudler med tomatsuppe. En god opplevelse.

Solnedgang over Hsipaw

Byen ligger vakkert til nede ved elven og med fjellene i bakgrunnen

Området rundt byen er relativt flatt til tross for at byen ligger på 700 moh.

Bybilde Hsipaw

Hsipaw

Den lokale moskeen

Lokalt kjøretøy

Gatebilde Hsipaw

Fra jernbanestasjonen

Elvepromenaden

Kaffepause nede ved elva

Elvebåt

Kvinner vasker klær ved elva

På tur på landsbygda

Soltørking av nudler

Området er godt egnet for jordbruk

Gammel kongegrav

Buddha-statue

Lokal Shan-landsby

Suppe med Shan nudler, laget av sticky rice

Utsikt fra Sunset Hill

Solnedgangen fra Sunset Hill

Etter 16 timer på toget fra Yangon, i det jeg vil beskrive som «togturen fra helvete», ankom jeg Mandalay i det sentrale Myanmar. Reisen er faktisk så bisarr at jeg anbefaler den dersom du noen ganger har tenkt å reise til Myanmar. Distansen er rundt 62 mil og gir en gjennomsnittlig hastighet på noe under 40 kilometer i timen. Det rister, skrangler, hopper og gynger ustanselig hele veien. Bedre blir det ikke av at reisen gikk om natten. Garantert en uforglemmelig tur. Et mirakel at toget ikke sporet av opptil flere ganger underveis… Og apropos mirakel… Toget var i rute!

Området fra Yangon til Mandalay er paddeflatt. Høydeforskjellen er på drøye 60 meter fordelt over 625 kilometer.

Mandalay er egentlig ingenting å skrive noe om. Byen har mye til felles med Yangon, skitten og støvete men uten de store attraksjonene. Imidlertid er det en stor forskjell; mopeder. Det kryr av de her! Mandalay er mer et knutepunkt for reiser videre innen Myanmar. Byen ligger sånn sett strategisk til omtrent midt i landet.

Området rundt Mandalay har litt mer å by på, mye templer og pagodaer er det å finne her også. Jeg tok en dagstur i området og fikk oppleve både templer, tradisjonelt håndarbeid som veving, treskjæring og steinhogging. Tur med hest og kjerre, mer templer og verdens lengste bru av teak. En flott dag ute på landsbygda i Myanmar.

Treskjærerkunst

Fra togturen, skarpheten i bildet sier sitt om turen…

Fra vollgraven i gamlebyen

Vollgraven er rundt 1 kilometer lang

Utsikt fra Mandalay Hill

Området er helt paddeflatt…

Fra steinhoggeri

Spesialister gjør ferdig ansiktene slik at de får det riktige uttrykket

Ferdig statue

Treskjærere i arbeid

Detalj fra treskjærearbeid

Veving av tradisjonell bryllupsdrakt. Kan ta opp til 2 måneder å fullføre

The temple of 45 Buddhas

Alle statuene er hugget ut av fjellet og kan ikke flyttes

Alt arbeid med huggingen er gjort manuelt for hand

Utsikt over landsbygda utenfor Mandalay

Templene, pagodene og stupaene ligger tett i tett. Irrawaddy elva i bakgrunnen

På vei til neste tempel

Bagaya Kyaung monastery fra 1838, bygget i teak

Tempelet er bygget av opptil 60 meter høye teaktrær

Inngangen med treskjæringer

Inwa Temple (Me Nu Ok Kyaung) fra 1822

Buegang fra tempelet

U Bein Brua, verdens antatt lengste teakbru, 1.2 kilometer lang og fra rundt 1850

Båttur på elva er populært blant turistene

Avslapping med en øl nede i fjæra

Måned 11 er siste hele reisemåned.  Det var Malaysia og Myanmar på planen, sistnevnte ble besluttet i siste liten.

Høydepunkter:
Området utenfor Semporna i provinsen Sabah på Borneo var helt fantastisk. Turkis vann og krystallklart hav. Fargerike fisker og skilpadder på korallrevene. Myanmar er også et høydepunkt. Lite turister og et veldig enkelt land.

Nedturer:
For kort tid i Myanmar. Prøvde å endre billetten, men det ble for dyrt. Shit happens! Nedtelling til hjemreisen har nok startet eller vært i gang en stund… 🙁

Med Harry Hole og Lisbeth Salander på tur:
Nå er «alle » bøkene lest og sekken lettere. Det har vært mye god underholdning på turen.

Planer:
Etter Myanmar er det tilbake til Thailand og de siste ukene av turen blir tilbrakt der.

Shwedagon Paya er ifølge legenden 2600 år gammel og har gradvis gjennom årtidene blitt oppgradert og utvidet av konger og herskere.

Selve sammensetningen av pagodaen er det mest imponerende. Hør bare på det her: Høyden er på 325 fot (rundt 108 meter). Den er kledt med 27 tonn gull! Ja, 27 TONN gull. Og det stopper ikke der, for på toppen er det 5448 diamanter og 2317 rubiner og safirer. I tillegg er det 1065 gullforgylte klokker. Og helt øverst på toppen sitter en enkelt 76-karats diamant!

Rundt pagodaen står det nok et 20-talls templer, uten at jeg vet det nøyaktige antallet. Alle disse skinner av gull, men jeg tror nok at dette er maling. I disse kan man finne mindre etterlikninger i gull og statuer i jade. Det er et imponerende område å rusle rundt på, og jeg besøkte området på en veldig varm dag med solen stekende i nakken.

Tre viktige begrep jeg skal si litt om, burmesiske benevnelser i parentes; Tempel (ku), pagoda (paya) og stupa (zedi). Tempel kommer opprinnelig fra guha eller hule og blir sett på som en plass å meditere. Stupa er et minnesmerke, eller den spisse «toppen» av en pagoda, og inneholder et relikviekammer. Pagoda omfatter stupaen og området rundt. Som hovedregel kan man si at man kan gå inn i en pagoda men ikke i en stupa. Den er massiv, bygget rundt relikviekammeret. Større stupaer, som Shwedagon Paya, er som oftest bygget på flere terrasser. Stupaer i burmesisk stil har jeg tidligere besøkt i Three Pagodas Pass i Kanchanaburi provinsen og Ayutthaya, begge i Thailand.

Sjekk ut bildene fra fantastiske Shwedagon Paya og området rundt.

Shwedagon Pagoda

Toppen av Shwedagon Pagoda

Fra området rundt pagodaen, dette er et tempel

Stupa

Fra inngangshallen til pagodaen

Slik beskrev den chilenske poeten Pablo Neruda byen som da hette Rangoon. Yangon endret navn i 1989 da landet også skiftet navn fra Burma til Myanmar. Det bor 7,3 millioner innbyggere i regionen Yangon, hvorav drøye 5 millioner bor i den som regnes som storbyen.

Det er egentlig vanskelig å finne sjarmen med Yangon. Støvete, skitten og bråkete passer godt inn. Livlig og energisk kan også brukes. En dag så jeg noe som ved første øyekast virket ganske dagligdags og nokså trivielt. På fortauet sitter noen menn samlet rundt et lite bord, kjelen står på bordet og kopper fylles med te. Praten går livlig og latteren sitter løst. Kanskje er det øyeblikkets lyspunkter som bare betyr noe. Som en guide sa til meg; «Mennene møtes om morgenen for å diskutere jobb. Det gjør de hele dagen».

Og gull. Det er noe med utsagnet fra Pablo Neruda. Pagodaene og templene skinner av gull, noe er ekte og annet er maling. Det er imponerende å se på alle tårnene som stikker opp «overalt», gullkledt og skinnende. Spesielt siden det er et så fattig land. Den største pagodaen i Myanmar heter Shwedagon Paya og ligger i Yangon, og jeg må innrømme at jeg ble veldig imponert da jeg besøkte den. Den er også kanskje et av de mest populære turistmålene i Yangon og Myanmar, og det kommer et eget innlegg om den senere.

Som ellers i Asia så er det mye markeder og gatemat å finne i byen. Store utenlandske kjeder som McDonald’s, Starbucks og 7-eleven har ennå ikke etablert seg i Myanmar, men jeg så en KFC og det bærer vel kanskje tegn om hva som kan ventes i fremtiden…

Trafikken i Yangon er fæl. Byen har ikke noe metro-system, men fra drabantbyene rundt Yangon går det tog inn til sentrum. Det er det nærmeste man kommer en metro her. All kommunikasjon innenfor bykjernen skjer derfor med bil og buss. Bedre blir det heller ikke av at mange av gatene mangler veibelysning, og kjøretøy uten lys forekommer ofte på kveldstid. Heldigvis er det ikke påfallende mange mopeder i byen.

Fortauene kan stedvis være skumle. Disse har åpent avløpssystem under, dekket med betongheller. Enkelte plasser er disse hellene fjernet eller ødelagt, andre plasser er betongen smuldret opp slik at det ikke er særlig trygt å gå på. Spesielt etter mørkets frembrudd kan det være en utfordring å bevege seg rundt til fots. Snublefeller i massevis, man må se seg godt for.

Den koloniale arkitekturen vises godt i bybildet hvis man bare ser etter den. Mye er restaurert og noe er under restaurering. Gamle bygg pusses opp og får nytt liv. Mellom gamle slitne murbygninger kan det dukke opp et nytt moderne bygg i betong, stål og glass. Det virker som om byen er i en brytningstid etter at landet begynner å åpne seg mer mot omverdenen. En spennende by som nok vil gjennomgå store forandringer fremover.

Independence Monument, downtown Yangon

Vakkert i parken rundt monumentet

Trafikken er ganske krevende

Gatemarkeder er det mange av i byen

Fra et boligområde sentralt i byen

Yangon River, ferga over til Dalah

Sule Pagoda, innpakket for renovering

Sule Pagoda

Bogyoke Aung San Marked, sentralmarkedet i Yangon

Bogyoke har over 2000 butikker…

Fra hovedhallen, Bogyoke

Bokmarked, området er kjent som ‘open air library’

Kandawgyi Lake, en av to innsjøer i byen

Royal Barge Restaurant

Fra Kandawgyi Lake

Fra Kandawgyi Lake

Høyesterettsbygningen

Børsen i Yangon

Tollbygningen (Custom House)

Custom House

Havnemyndighetene (Port Authority)

Tidligere offentlig kontor som gjøres om til hotell