Jeg er usikker på hvordan jeg skal presentere innleggene fra Angkor og Siem Reap. Det er mange bilder og mye informasjon, men med dette lager jeg et samleinnlegg. Jeg har delt opp og laget ett innlegg for hvert tempel.

Siem Reap – porten til Angkor: http://blogg.stigeriksen.com/?p=755

Angkor Wat – det storslåtte: http://blogg.stigeriksen.com/?p=792

Angkor Thom – det gigantiske: http://blogg.stigeriksen.com/?p=794

Ta Prohm – I fotsporene til Angelina Jolie: http://blogg.stigeriksen.com/?p=796

Banteay Kdei: http://blogg.stigeriksen.com/?p=798

Asparas – gudinnen: http://blogg.stigeriksen.com/?p=800

Solnedgangen fra  Phnom Bakheng: http://blogg.stigeriksen.com/?p=802

 

Tempelet Phnom Bakheng ligger på en bakketopp og er sånn sett velegnet til å beundre solnedgangen. Faktisk er det så populært at man har måttet begrense antall besøkende til 300. I perioder har det vært over 3 ganger så mange samlet oppe på tempelet.

Selve tempelet er litt forfallent, men restaureringsarbeid pågår. Og det gir en flott utsikt over området rundt. Dessverre så regnet det i forkant av solnedgangen, men skyene ødela ikke så veldig mye for å få tatt noen bilder.

 

Felles for de fleste eller kanskje alle templene er Asparas, himmelens nymfe eller gudinne. Disse figurene utsmykker templene og er å se på «omtrent hvert hjørne».

Bare i Angkor Wat er det over 3000 Asparas, hver av dem unik! De har totalt 37 ulike hårstiler. Mange Asparas har blitt ødelagt gjennom kriger og mislykket renovering, men nå er det et tyskledet prosjekt med hovedmål å renovere og restaurere Asparas.

Jeg kunne sikkert tatt hundrevis av bilder her og de bildene jeg viser er fra ulike templer. Disse vil dere også se igjen på bildene fra de ulike templene.

 

Banteay Kdei ligger rett ved siden av Ta Prohm og det er lett å ta turen innom. Det er et lite tempel, og ikke imponerende i forhold til de andre templene jeg har vært innom. Tempelet er ikke særlig restaurert, virker mer som det bare er foretatt sikring enkelte steder.

Tempelet har nok sin viktige historie å fortelle, størrelsen på Angkor tatt i betraktning. Jeg forteller min med noen få bilder.

 

Ta Prohm er for en god del ruiner, men restaureringsarbeid pågår. Her driver naturen og tar tilbake det som engang var. Digre trær omfavner ruinene med røtter som nærmest renner nedover som bekker etter veggene.

Ta Prohm ble i 2001 brukt til filminnspilling av Tomb Raider med Angelina Jolie i hovedrollen.

Det er på mange måter et vakkert tempel, med alle trærne som omfavner ruinene på sin spesielle måte. Bare størrelsen på trærne er imponerende. Også her lar jeg bildene fortelle historien…

 

Angkor Thom dekker et areal på hele 10 kvadratkilometer! På 1100-1200 tallet, da Angkor var på det største, var det en godt utviklet sivilisasjon. Antall innbyggere i byen er anslått til å være 750.000. Til sammenlikning hadde London 18.000 innbyggere på samme tid. Dimensjonene må ha vært enorme, etter som Angkor Thom bare er en del av selve Angkor.

Tempelet Bayon står i Angkor Thom. Det er forskjellig fra Angkor Wat, men er vakkert og det føles mer som en labyrint å gå rundt i det. Karakteristisk for Bayon er de tause steinansiktene som ser utover landskapet. Sidene av tempelet er dekket av relieffer som viser en brutal historie med krig og tragedie.

Angkor Thom er digert, det ligger flere tempeler samt Terrace of Elephants der. En 350 meter lang plass som ble brukt til seremonier.

Bildene forteller historien…

Dette er høydepunktet på turen så langt, å få oppleve oldtidsbyen Angkor. Det er flere templer rundt det mest kjente Angkor Wat. Mange av disse er i dårlig forfatning, og restaureringsarbeid pågår.

Angkor Wat er det første tempelet man kommer til, og hvor de fleste starter turen. Jeg ble plukket opp kl. 05 om morgenen for å få med meg soloppgangen. Kl. 05:30 passerte jeg inngangsporten, med håp om å komme meg opp i tårnet i Angkor Wat før soloppgang. Fra starten på vollgraven og inn til hovedtempelet er det nok i underkant av 1 kilometer til tempelet. Jeg måtte bare gå på innover for å rekke frem tidsnok.

Vel fremme ved trappa til tårnet, står det STENGT. Det er ikke så mange folk der tidlig, vi er 5 stykker. Vaktene sier at vi kan få gå opp i tårnet ved å betale 5 dollar. Jeg er ikke i tvil og blar opp. Det samme gjør de andre og vi slipper forbi sperringen. Greide det! Kom opp akkurat tidsnok til å se soloppgangen fra Angkor Wat. Det er magisk og fredelig, fuglene synger og jeg har hele tårnet nesten for meg selv.

Etter en stund kommer vakten og sier «golden tower» og vinker på meg. Jeg følger etter, han tar meg til en åpen plass midt inne i tempelet snur seg og peker opp og sier «golden tower». Jeg snur meg også og får se det. Hovedtårnet til Angkor Wat ligger badet i det røde lyset fra morgensolen. Det er en ordentlig WOW-opplevelse! Ubeskrivelig vakkert.

Det er vanskelig å beskrive Angkor Wat. Dimensjonene er store og detaljene mange. Mye har nok gått tapt i tidenes løp, men det som står igjen er imponerende. Sivilisasjonen som bygde det har brukt både tid og datidens ressurser for å lage dette. Imponerende. Kort sagt imponerende, ikke minst ved at Angkor Wat ikke er det eneste tempelet her.

Bildene er tatt over to dager med varierende skydekke og lysforhold.

Siem Reap ligger nordvest i Kambodsja. Byen er utgangspunkt for turer til Angkor Wat og templene rundt.

Selve byen er ikke noe spesiell, en hvilken-som-helst turistby. Sentrum er preget av det, mye restauranter og barer. Og selgere. På solrike dager blir det skikkelig hett i byen. Da er det bedre å være ute ved templene.

Og det er omtrent det som kan sies om Siem Reap, i alle fall etter mitt besøk der.