Sunken Temple – Khao Laem

10. mai 2015 at 10:00

Da innsjøen Khao Laem ble demmet opp i 1983 ble den tidligere Mon-landsbyen lagt under vann. Jeg tok turen til tempelet, en kort båttur fra Sangkhlaburi. Vannstanden i innsjøen er nå så lav at tempelet ligger på tørt land, kan tenke meg at vannstanden nå er som den opprinnelig var før oppdemmingen.

Vanligvis ligger stort sett hele eller mesteparten av tempelet under vann, derav overskriften. På tur til tempelet kunne vi også se rester av trær som er blitt satt under vann.

Detalj fra innsiden

Detalj fra innsiden

Saphan Mon – trebrua til Mon-Village

7. mai 2015 at 10:00

Mon-folket er opprinnelig fra Burma/Myanmar, og regnes som en minoritet i Thailand. Mon-folket har eget språk og kultur. De har flyktet fra undertrykkelse og konflikter i Burma. Det sies også at det var Mon-folket som introduserte Buddhismen i Thailand, selv om mange thailendere stiller seg tvilende til akkurat det.

Mon-folket har Thailandsk ID-kort, men i realiteten ingen sosiale rettigheter. De har også store begrensninger i bevegelsesfriheten, som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg.

Mon-Village er i dag landsbyen de bor i. Denne ble opprettet ved oppdemmingen av innsjøen Khao Laem i 1983. Den opprinnelige landsbyen ligger nå under vann det meste av året, og deler av restene kan sees i den tørre årstiden.

Trebrua over til landsbyen kalles Saphan Mon og er den lengste trebrua i Thailand, på rundt 400 meter. Denne er håndlaget og vedlikeholdes jevnlig manuelt. Nå var ikke jeg inne i Mon-Village, men en tur over brua måtte jeg ta. Den er rimelig høy, kan tenke meg mellom 20 og 30 meter! Nå som det er lite nedbør er vannstanden ganske lav og forsterker nok det inntrykket. Og imponerende det er den. Turen over føltes ganske luftig, spesielt siden det er sprekker og mellomrom mellom plankene i brudekket.

Three Pagodas Pass

5. mai 2015 at 10:00

På grensen til Myanmar, det er så langt vest som jeg kommer i denne provinsen. Egentlig er det ikke noen spesiell plass, men grenseovergangen her en veldig gammel overgang mellom Thailand og Myanmar og er beryktet for smugling og uroligheter fra gammelt av.

Grensen er nå stengt, det er kun Burmesiske arbeidere som kan reise inn i Thailand på jobb. På bildene kan man se inn i Myanmar. Bak pagodene ligger det noen butikker, grensen går rett bak disse. Det er det nærmeste jeg kommer Myanmar i denne omgangen.

På et av bildene vises ei jente med ansiktsmaling. Det er et tradisjonelt hvitt pulver som brukes. Litt usikker her, men jeg tror det er Mon-folket som har denne tradisjonen. Mange bruker dette som ansiktsmaling i form av mønster eller tegninger, etter det jeg har observert. Mon-folket kommer opprinnelig fra Myanmar.

P Guesthouse – Sangkhlaburi

4. mai 2015 at 12:00

Jeg tok inn på P Guesthouse i Sangkhlaburi etter som det var beskrevet i reisehåndboken Lonely Planet.

Av alle plasser jeg har bodd på rundt om kring så må dette være en av de flotteste. Gjestehuset ligger utrolig vakkert til med en aldeles nydelig utsikt. Alt er velstelt og ordentlig både utvendig og innvendig. Gjestehuset ligger ved innsjøen Khao Laem, som er et oppdemmet reservoar.

En morgen våknet jeg kl. 6 og tittet ut. Da var det tåke. Det var så fint at jeg måtte finne frem kameraet og gå ut å ta bilde.

Prisen for å bo der… 400 THB, tilsvarer rundt 100 NOK med litt kjapp hoderegning. Da hadde jeg rom med vifte og delt bad.

Jeg lar bildene tale for seg selv…

 

 

 

Bak smilet i Smilets Land

1. mai 2015 at 03:55

Thailand – Smilets Land

Jeg tok turen fra Kanchanaburi til Sangkhlaburi som ligger ca. 27 mil nordvest fra Kanchanaburi og et par mil fra grensa til Myanmar. I Sangkhlaburi er det større blanding av minoriteter enn ellers, Mon, Karen og Burmesere utgjør rundt 50% av byen på i underkant av 50.000 innbyggere.

Minoritetene i regionen lever under harde kår, mange arbeider for 150 Thailandske Bath pr. dag, eller mindre, noe som tilsvarer  35-40 NOK etter dagens kurs. Minoritetenes bevegelser rundt i regionen er også sterkt begrenset.

På veien til Sangkhlaburi talte jeg 8 kontrollposter, noen ubemannet og de øvrige bemannet av politi eller militært personell. På turen ble vi stoppet et par ganger og måtte vise pass eller ID-kort. Disse er for å kontrollere minoritetenes bevegelser, og blir noen tatt så kan de få bøter eller straff. Eller kjøpe seg fri!

Som farang (utt. falang, betyr utlending/hvit mann) er jeg ikke i målgruppen og kan observere det hele. Det hele virker «naturlig» for mine medpassasjerer. Jeg legger også merke til at på noen av kontrollpostene så overleveres det en konvolutt, denne buler og er tykk. Jeg tviler på at den inneholder knapper og glansbilder. Dette skjer to ganger på turen, på en militær kontrollpost og på en politi kontrollpost. Korrupsjon på høylys dag.

Dette var en annerledes opplevelse av Smilets Land som de færreste får oppleve, men som er en del av hverdagen for de som bor her. Og jeg er glad for at jeg tok den turen. Thailand er mer enn bare de store turiststedene. Dette er en del av det ekte Thailand – usminket.

Det er langt fra Sangkhlaburi til Phuket, for å si det sånn.