Bagan er som tidligere nevnt helt flatt. En populær måte for turister å se området på er med varmluftsballong. Disse starter om morgenen, ved soloppgang, og før heten slår til. Denne morgenen var det 17 varmluftsballonger som tok av og drev innover templene på sletten.

Jeg har tatt turen til stupaen Buledi for å få med meg soloppgangen. Det er helt mørkt når jeg kommer frem og noen av de nærliggende templene er lyssatt. Ballongene tar av noen kilometer lengre øst og driver med vinden innover sletten. Det er ganske spektakulært å se disse kjempene reise seg over skogen og stige til værs. Vi som har funnet veien til Buledi denne morgenen er heldige, ballongene driver «rett over» hodene våre. Det er en stille ferd, bare avbrutt av brølet når gassbrenneren tennes for å justere høyden.

Utsikten må være ganske så spektakulær fra kurven under ballongen og det må være en flott måte å oppleve Bagan på. Dessverre ble det litt dyrt for en ballongtur, så det får bli en annen gang for mitt vedkommende. Det er absolutt noe å vurdere dersom du skal til Bagan. Noen fine bilder ble det i alle fall, selv om soloppgangen ikke var den mest strålende denne morgenen.

Av alle de flere tusen templene i Bagan er det noen ordentlig store stjerner. De virkelig imponerende templene. Det foregår et omfattende restaureringsarbeid av mange av disse. Området er utsatt for jordskjelv og har vært rammet av hyppige skjelv gjennom tidene. Det siste store jordskjelvet traff Bagan i 1975 og gjorde omfattende skader på mange templer. Flere land bistår med restaureringen.

Noen av templene har restriksjoner på å ta bilder inne, slik at de fleste templene vises fra utsiden. Felles for alle templene er at de er i underkant av tusen år gamle og har overlevd utallige jordskjelv, dog ikke uten skader og reparasjoner. Desto mer imponerende er det at de ennå står den dag i dag.

Det første av de store templene er Ananda Pahto. Tempelet er anslått bygget mellom år 1090 og 1105. Med sine 53 meter i høyden er det det nest høyeste tempelet i Bagan. Tempelet fremstår som det mest restaurerte og også den største turistattraksjonen av alle.

Thatbyinnyu Pahto er det høyeste tempelet med sine 63 meter. Det ruver godt i terrenget og kan sees over nesten hele sletten i Bagan. Tempelet ble bygget i 1144.

Sulamani Pahto ble bygget rundt 1181 og fikk omfattende skader i jordskjelvet i 1975 men er nå godt restaurert. Tempelet er i teglstein og er noe av det beste som er bygget i Bagan. Det har også en del veggmalerier innvendig.

Shwezigon Paya er en gullforgylt stupa som ble ferdigstillet i 1086. Inngangen til denne er en lang gang før man kommer inn til selve stupaen, som er omkranset med templer. Shwezigon Paya har gjennom tidene blitt skadet av jordskjelv, og ble også skadet under skjelvet i 1975 men er hele tiden blitt rekonstruert og restaurert.

Siste tempel i dette innlegget er Dhammayangyi Pahto, bygget rundt 1170. Dhammayangyi Pahto er massivt, buegangene er monumentale og dette skal være det største tempelet i Bagan. Tempelet er litt «snaut» på toppen, det likner mer på en pyramide. En gang i tiden har det også hatt et maiskolbe-lignende spir (sikhara) som på Ananda Pahto. Det har dessverre ikke blitt restaurert etter at det også ble offer for det store jordskjelvet i 1975.

Sjekk ut bildene fra de storslagne templene i Bagan.

Bagan ligger noen timers reise sørvest for Mandalay, og er Myanmars største turistattraksjon. Landskapet i området er rimelig flatt, men i Bagan er slettene fylt med templer, pagodaer og stupaer. Det er litt usikkert om når tid stedet ble anlagt, ut fra gamle krøniker er det anslått det 2. århundre, mens det er datert bosettinger til rundt år 950.

Man har beregnet at området engang har inneholdt over 10.000 religiøse monumenter fordelt over et område på 104 kvadratkilometer i Bagan. Dette ble konstruert og bygget i en 250-års periode da Bagan var hovedstaden i det Baganske empiret, Pagan Empire. Bagan var da politisk, økonomisk og kulturelt nervesenter i den Paganske riket.

Området er mildt sagt imponerende. Det er egentlig vanskelig å finne ord for å beskrive Bagan i dag. Omfanget er så overveldende og over alt ser man spir og templer i landskapet. Jeg leier meg en eBike, batteridrevet motorsykkel, og kjører rundt på sletten. Området er stort og dette er en av de varmeste og mest nedbørfattige delen av landet. Noen av de store templene er turistmagneter og turistbussene kjører i ett og templene fylles. Til glede for de mange selgerne utenfor. Det er derfor greit å komme litt utenfor turiststrømmen og besøke plasser som ikke så mange andre kommer til.

Det er varmt, men behagelig å kjøre rundt på sletten mellom alle de gamle templene. Det er ikke helt enkelt å navigere, kartet er i groveste laget og veier og stier forandres eller gror igjen. Over åkrer og forbi gårder. Jeg havner også i en lokal landsby som nok ikke så mange turister dropper innom. Noen plasser støter jeg på flokker av kyr eller geiter. Gjeterne er alltid i nærheten og ser til flokken.

Når jeg stopper så er det helt stille, vinden rusker i det tørre gresset, fluene surrer og fuglene kvitrer i trærne. Ved enkelte av templene er det bare noen få selgere. Jeg møter Kaika ved et av templene, hun kan til alt overmål noen ord på norsk! Kaika er av Bamar-folket. Hun har en tradisjonell ansiktsmaling, Thanaka, som er spesielt for folket i Myanmar. Thanaka lages av tre som det er mye av i Myanmar og benyttes som forskjønnende kosmetikk, påført i mønstre. Det benyttes også som beskyttelse mot solen, og da også av gutter og menn.

Videoen nederst i innlegget er tatt fra en stupa kalt Buledi. Jeg sitter og ser utover landskapet og tenker hvilket ord som kan beskrive det jeg ser. Det kommer plutselig til meg: Magisk. Se bildene fra den magiske tempelsletten i Bagan.

 

 

Irrawaddy eller Ayeyarwaddy som den nå kalles er Myanmars lengste elv med en lengde på drøye 2000 kilometer. Elva starter i de tibetanske fjellene i Kina, nord for Myanmar. Fra gammelt av ble elva betegnet som «veien til Mandalay», før både veier og jernbane ble realisert.

Elva flyter fra Mandalay og vestover mot Bagan, som er Myanmars største og fremste turistattraksjon med over 3000 gamle templer. Jeg tok båten fra Mandalay til Bagan, en tur som tar rundt 10 timer. Nok til å få med seg både soloppgang og solnedgang fra båtdekket. Landskapet er litt variert etter avgang fra Mandalay, templer og pagodaer ligger spredt i åssidene. Etter hvert så flater landskapet helt ut slik at det er nesten som å være ute på åpent hav. Det er den tørre årstiden nå og vannivået er lavt og store sandbanker ligger blottet langs elvebredden. Båttrafikken er stor på denne ferdselsåren, vi møter uttallige lastebåter og passasjerbåter på turen.